Ole A. Andreassen har fylt ut ICMJE-skjema og oppgir følgende interessekonflikter: Hans institusjon har mottatt forskningsmidler fra Forskningsrådet, Helse Sør-Øst, EUs Horizon 2020 og Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen. Han har mottatt konsultasjonsog/ eller foredragshonorar fra Milken, Precision Health, Ledidy, Lilly, BMS, Lundbeck, Janssen og Otsuka samt honorar for rådgivningsarbeid fra Cortechs.ai, Milken, Precision Health, Ledidi, og via institusjonen for deltakelse i studier fra Janssen og Boehringer Ingelheim. Han har aksjer i Cortechs.ai, Precision Health og Ledidi.
Rune A. Kroken har deltatt i kontroll av MBX-studien.
Øvrige forfattere oppgir ingen interessekonflikt.
Vi viser til kommentar fra Trond Velken på vår debattartikkel om effekt av antipsykotika ved psykoselidelser, og ønsker å kommentere noen av Velkens utsagn.
Innledningsvis er vi undrende til påstanden fra Velken om at metaanalysen fra Leucht og medarbeidere fra 2017 (1) ofte trekkes frem «som nettopp den største og beste oversikten på området». En nyere og langt mer omfattende systematisk oversikt, som også refereres til i de nye nasjonale faglige retningslinjene for legemiddelbehandling av psykoselidelser, er metaanalysen fra Huhn og medarbeidere (2). Der inngår også analyser av klozapin, med høyest effektstørrelse blant antipsykotika når sammenlignet med placebo.
Vårt viktigste poeng er imidlertid det grunnleggende metodologiske problemet hos Morrison og medarbeidere (3), og Francey og medarbeidere (4), men som Velken unnlater å nevne. Studiene sammenligner i realiteten slett ikke antipsykotika mot placebo eller annen ikke-medikamentell behandling, men sammenligner randomiseringsgrupper som blir stadig mer like utover i forløpene. Dette på grunn av studienes design som tillater utvanning av randomiseringen, og konsekvensen fremgår tydelig av Vedlegg 5: Randomisering sammenlignet med mottatt behandling i Folkehelseinstituttets systematiske oversikt over effekten av antipsykotika ved førstgangspsykose (5). Da er det ikke til å undres over at studiene ikke identifiserte forskjeller mellom antipsykotika og annen behandling. Et tankevekkende bifunn i Francey og medarbeidere (4), er at i placebogruppen, der etter hvert 3 av 4 mottok antipsykotika, var nivå av negative symptomer signifikant høyere enn i antipsykotikagruppen etter 12 måneder. Det kan ikke utelukkes at den forsinkede oppstarten av antipsykotika kan ha vært medvirkende. Dette er også i samsvar med hovedfunn fra tidligintervensjonsforskningen, som finner positiv assosiasjon mellom varighet av ubehandlet psykose og nivå av negative symptomer.
Litteratur:
1. Leucht S, Leucht C, Huhn M, Chaimani A, Mavridis D, Helfer B, et al. Sixty Years of Placebo-Controlled Antipsychotic Drug Trials in Acute Schizophrenia: Systematic Review, Bayesian Meta-Analysis, and Meta-Regression of Efficacy Predictors. Am J Psychiatry. 2017; 174: 927-42. doi: 10.1176/appi.ajp.2017.16121358.
2. Huhn M, Nikolakopoulou A, Schneider-Thoma J, Krause M, Samara M, Peter N, et al. Comparative efficacy and tolerability of 32 oral antipsychotics for the acute treatment of adults with multi-episode schizophrenia: a systematic review and network meta-analysis. Lancet. 2019;394(10202):939–51. doi: 10.1016/S0140-6736(19)31135-3.
3. Morrison AP, Law H, Carter L, Sellers R, Emsley R, Pyle M, et al. Antipsychotic drugs versus cognitive behavioural therapy versus a combination of both in people with psychosis: a randomised controlled pilot and feasibility study. The lancet Psychiatry. 2018;5(5):411–23. doi: 10.1016/S2215-0366(18)30096-8.
4. Francey SM, O'Donoghue B, Nelson B, Graham J, Baldwin L, Yuen HP, et al. Psychosocial Intervention With or Without Antipsychotic Medication for First-Episode Psychosis: A Randomized Noninferiority Clinical Trial. Schizophr B Open. 2020;1(1).
5. Jardim PSJ, Borge TC, Johansen TB. Effekten av antipsykotika ved førstegangspsykose: en systematisk oversikt. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2021. https://www.fhi.no/publ/2021/effekten-av-antipsykotika-ved-forstegangspsykose/ Lest 12.6.2025.
Johnsen og medforfattere svarer Velken
Rune A. Kroken har deltatt i kontroll av MBX-studien.
Øvrige forfattere oppgir ingen interessekonflikt.
Vi viser til kommentar fra Trond Velken på vår debattartikkel om effekt av antipsykotika ved psykoselidelser, og ønsker å kommentere noen av Velkens utsagn.
Innledningsvis er vi undrende til påstanden fra Velken om at metaanalysen fra Leucht og medarbeidere fra 2017 (1) ofte trekkes frem «som nettopp den største og beste oversikten på området». En nyere og langt mer omfattende systematisk oversikt, som også refereres til i de nye nasjonale faglige retningslinjene for legemiddelbehandling av psykoselidelser, er metaanalysen fra Huhn og medarbeidere (2). Der inngår også analyser av klozapin, med høyest effektstørrelse blant antipsykotika når sammenlignet med placebo.
Vårt viktigste poeng er imidlertid det grunnleggende metodologiske problemet hos Morrison og medarbeidere (3), og Francey og medarbeidere (4), men som Velken unnlater å nevne. Studiene sammenligner i realiteten slett ikke antipsykotika mot placebo eller annen ikke-medikamentell behandling, men sammenligner randomiseringsgrupper som blir stadig mer like utover i forløpene. Dette på grunn av studienes design som tillater utvanning av randomiseringen, og konsekvensen fremgår tydelig av Vedlegg 5: Randomisering sammenlignet med mottatt behandling i Folkehelseinstituttets systematiske oversikt over effekten av antipsykotika ved førstgangspsykose (5). Da er det ikke til å undres over at studiene ikke identifiserte forskjeller mellom antipsykotika og annen behandling. Et tankevekkende bifunn i Francey og medarbeidere (4), er at i placebogruppen, der etter hvert 3 av 4 mottok antipsykotika, var nivå av negative symptomer signifikant høyere enn i antipsykotikagruppen etter 12 måneder. Det kan ikke utelukkes at den forsinkede oppstarten av antipsykotika kan ha vært medvirkende. Dette er også i samsvar med hovedfunn fra tidligintervensjonsforskningen, som finner positiv assosiasjon mellom varighet av ubehandlet psykose og nivå av negative symptomer.
Litteratur:
1. Leucht S, Leucht C, Huhn M, Chaimani A, Mavridis D, Helfer B, et al. Sixty Years of Placebo-Controlled Antipsychotic Drug Trials in Acute Schizophrenia: Systematic Review, Bayesian Meta-Analysis, and Meta-Regression of Efficacy Predictors. Am J Psychiatry. 2017; 174: 927-42. doi: 10.1176/appi.ajp.2017.16121358.
2. Huhn M, Nikolakopoulou A, Schneider-Thoma J, Krause M, Samara M, Peter N, et al. Comparative efficacy and tolerability of 32 oral antipsychotics for the acute treatment of adults with multi-episode schizophrenia: a systematic review and network meta-analysis. Lancet. 2019;394(10202):939–51. doi: 10.1016/S0140-6736(19)31135-3.
3. Morrison AP, Law H, Carter L, Sellers R, Emsley R, Pyle M, et al. Antipsychotic drugs versus cognitive behavioural therapy versus a combination of both in people with psychosis: a randomised controlled pilot and feasibility study. The lancet Psychiatry. 2018;5(5):411–23. doi: 10.1016/S2215-0366(18)30096-8.
4. Francey SM, O'Donoghue B, Nelson B, Graham J, Baldwin L, Yuen HP, et al. Psychosocial Intervention With or Without Antipsychotic Medication for First-Episode Psychosis: A Randomized Noninferiority Clinical Trial. Schizophr B Open. 2020;1(1).
5. Jardim PSJ, Borge TC, Johansen TB. Effekten av antipsykotika ved førstegangspsykose: en systematisk oversikt. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2021. https://www.fhi.no/publ/2021/effekten-av-antipsykotika-ved-forstegangspsykose/ Lest 12.6.2025.