Takk til Lena Kjempengren-Vold for hennes kommentar til min artikkel publisert i Tidsskriftet 10. juni 2025. For lesere som ønsker å fordype seg i bakgrunnen for og statusen til diagnosen utmattningssyndrom, vil jeg anbefale boken Utmattningssyndrom, utgitt i 2024 (1). Boken er redigert av professor emerita i psykiatri, Marie Åsberg, som spilte en sentral rolle i arbeidet med å utvikle diagnosen i Sverige i 2005.
Det er verdt å merke seg at studien omtalt i Legelivet-artikkelen (2), ikke har selve diagnosen som fokus, men undersøker hvordan pasienter har opplevd møtet med helsetjenesten (3).
Et viktig funn i studien er betydningen av at helsepersonell tør å møte pasientens uro og bekymring – også når man ikke har alle svarene. Dette er verdifullt, ikke bare for svenske pasienter eller de med utmattningssyndrom, men for mange ulike pasientgrupper. En slik tilnærming krever verken avansert teknologi eller store ressurser.
Selv om det ikke er realistisk å kunne gi presise svar på alle spørsmål, er det rimelig å forvente at helsepersonell lytter og tar pasientenes bekymringer på alvor. En slik holdning styrker tilliten i relasjonen mellom behandler og pasient – og kan i seg selv være en viktig del av behandlingen.
Litteratur:
Åsberg M, red. Utmattningssyndrom. Stockholm: Gothia Kompetens, 2024.
Bååthe F. Hvordan møte pasienter med utmattelsessyndrom? Tidsskr Nor Legeforen 2025; 145. doi: 10.4045/tidsskr.25.0322
Ellbin S, Lindegård A, Bååthe F. The untapped potential for healthcare to support recovery for patients with stress-related exhaustion disorder - creating an experience of generalised safety. Scand J Prim Health Care 2025; doi: 10.1080/02813432.2025.2480869
F. Bååthe svarer L. Kjempengren-Vold
Takk til Lena Kjempengren-Vold for hennes kommentar til min artikkel publisert i Tidsskriftet 10. juni 2025. For lesere som ønsker å fordype seg i bakgrunnen for og statusen til diagnosen utmattningssyndrom, vil jeg anbefale boken Utmattningssyndrom, utgitt i 2024 (1). Boken er redigert av professor emerita i psykiatri, Marie Åsberg, som spilte en sentral rolle i arbeidet med å utvikle diagnosen i Sverige i 2005.
Det er verdt å merke seg at studien omtalt i Legelivet-artikkelen (2), ikke har selve diagnosen som fokus, men undersøker hvordan pasienter har opplevd møtet med helsetjenesten (3).
Et viktig funn i studien er betydningen av at helsepersonell tør å møte pasientens uro og bekymring – også når man ikke har alle svarene. Dette er verdifullt, ikke bare for svenske pasienter eller de med utmattningssyndrom, men for mange ulike pasientgrupper. En slik tilnærming krever verken avansert teknologi eller store ressurser.
Selv om det ikke er realistisk å kunne gi presise svar på alle spørsmål, er det rimelig å forvente at helsepersonell lytter og tar pasientenes bekymringer på alvor. En slik holdning styrker tilliten i relasjonen mellom behandler og pasient – og kan i seg selv være en viktig del av behandlingen.
Litteratur: