Nylander og kolleger skriver at flere nasjonale legeforeninger ha inntatt et nøytralt standpunkt. I Norden er alle foreninger mot dødshjelp (1,2, 3). Legeforeningen er en demokratisk organisasjon der 72 organisasjonsledd er viktige premissleverandører for utforming av politikk og standpunkter. De har ikke kommentert Rådet for legeetikks kunnskapsgrunnlag (4). Etiske regler fastsettes av Landsstyret.
Forfatterne skriver «Vi poengterer selvvalgt, fordi pasientens autonomi er absolutt.» Lovgivning på dette feltet må sette grenser for autonomien, ved å sette vilkår for når dødshjelp kan aksepteres.
Forskjellen mellom eutanasi og legeassistert selvmord går på hvordan døden blir framskyndet. Etisk mener rådet det ikke er forskjell, idet hensikten er den samme. Forfatterne bruker begrepet «assistert dødshjelp» uten at det er entydig definert. Det vil være en fordel for debatten om man bruker en entydig definisjon. Definisjonene i Etiske regler for leger kap I §5 er i tråd med de brukt i internasjonal faglitteratur og de som brukes i Nederland.
Formuleringen «Rådet advarte Legeforeningen mot å innta en nøytral posisjon, for ikke å fjerne et viktig hinder mot legalisering». Dette er upresist. I kunnskapsgrunnlaget står det: «Et flertall av norske leger var motstandere av dødshjelp, men undersøkelsen indikerer at andelen som støttet legalisering flere økt siden 1993. Legers holdning til spørsmålet har blitt tillagt stor vekt i de politiske prosessene i noen jurisdiksjoner internasjonalt. Helseprofesjonenes motstand mot legalisering har trolig vært et tungtveiende argument for at politikere ikke har tatt opp spørsmålet her i Norge. Uten støtte fra sentrale helseprofesjoner og deres foreninger er det vanskelig å se for seg en innføring av aktiv dødshjelp». Et tydelig budskap fra Legeforeningen er en selvfølge.
Forfatterne skriver: «Blant dem som var imot, svarte 12 % at de likevel mente det kunne være moralsk forsvarlig å utføre dødshjelp, selv om det var ulovlig» Spørsmålet som ble stilt var følgende: «Det finnes tilfeller der det kan være riktig/moralsk forsvarlig av legen å utføre aktiv dødshjelp, selv om det er ulovlig» (5). Dette har ikke noe i dødshjelpdebatten å gjøre. Det dreier seg om at det kan tenkes ekstreme situasjoner.
Finnes det et nøytralt standpunkt. Et nøytralt standpunkt vil bli oppfattet som at Legeforeningen ikke lenger er mot dødshjelp. Legeforeningen er en demokratisk organisasjon, og jeg oppfordrer forfatterne til å bruke de organisasjonsleddene de er medlemmer av, til å fremme sine synspunkter.
Legeforeningens demokrati bestemmer
Nylander og kolleger skriver at flere nasjonale legeforeninger ha inntatt et nøytralt standpunkt. I Norden er alle foreninger mot dødshjelp (1,2, 3). Legeforeningen er en demokratisk organisasjon der 72 organisasjonsledd er viktige premissleverandører for utforming av politikk og standpunkter. De har ikke kommentert Rådet for legeetikks kunnskapsgrunnlag (4). Etiske regler fastsettes av Landsstyret.
Forfatterne skriver «Vi poengterer selvvalgt, fordi pasientens autonomi er absolutt.» Lovgivning på dette feltet må sette grenser for autonomien, ved å sette vilkår for når dødshjelp kan aksepteres.
Forskjellen mellom eutanasi og legeassistert selvmord går på hvordan døden blir framskyndet. Etisk mener rådet det ikke er forskjell, idet hensikten er den samme. Forfatterne bruker begrepet «assistert dødshjelp» uten at det er entydig definert. Det vil være en fordel for debatten om man bruker en entydig definisjon. Definisjonene i Etiske regler for leger kap I §5 er i tråd med de brukt i internasjonal faglitteratur og de som brukes i Nederland.
Formuleringen «Rådet advarte Legeforeningen mot å innta en nøytral posisjon, for ikke å fjerne et viktig hinder mot legalisering». Dette er upresist. I kunnskapsgrunnlaget står det: «Et flertall av norske leger var motstandere av dødshjelp, men undersøkelsen indikerer at andelen som støttet legalisering flere økt siden 1993. Legers holdning til spørsmålet har blitt tillagt stor vekt i de politiske prosessene i noen jurisdiksjoner internasjonalt. Helseprofesjonenes motstand mot legalisering har trolig vært et tungtveiende argument for at politikere ikke har tatt opp spørsmålet her i Norge. Uten støtte fra sentrale helseprofesjoner og deres foreninger er det vanskelig å se for seg en innføring av aktiv dødshjelp». Et tydelig budskap fra Legeforeningen er en selvfølge.
Forfatterne skriver: «Blant dem som var imot, svarte 12 % at de likevel mente det kunne være moralsk forsvarlig å utføre dødshjelp, selv om det var ulovlig» Spørsmålet som ble stilt var følgende: «Det finnes tilfeller der det kan være riktig/moralsk forsvarlig av legen å utføre aktiv dødshjelp, selv om det er ulovlig» (5). Dette har ikke noe i dødshjelpdebatten å gjøre. Det dreier seg om at det kan tenkes ekstreme situasjoner.
Finnes det et nøytralt standpunkt. Et nøytralt standpunkt vil bli oppfattet som at Legeforeningen ikke lenger er mot dødshjelp. Legeforeningen er en demokratisk organisasjon, og jeg oppfordrer forfatterne til å bruke de organisasjonsleddene de er medlemmer av, til å fremme sine synspunkter.
Litteratur
1) Læger.dk. Lægeforeningens etiske prinsipper. https://laeger.dk/media/kljhhdyh/laegeforeningens_etiske_principper.pdf Lest 24.4.25.
2) Sveriges läkarförbund. Läkarförbundets etiska regler. https://slf.se/rad-och-stod/etik/lakarforbundets-etiska-regler/ Lest 24.4.25.
3) Persson S. Finlands läkarförbund fortsatt emot dödshjälp. Nya Dagbladet 17.5.2024. https://nyadagbladet.se/norden/finlands-lakarforbund-fortsatt-emot-dodshjalp/ Lest 24.4.25.
4) Rådet for legeetikk. Endring av etiske regler for leger kapittel I § 5 om dødshjelp? Et kunnskapsgrunnlag. https://www.legeforeningen.no/contentassets/b02bdcbcbe964ee287d3830a0ec24f37/kunnskapsgrunnlag-dodshjelp-11.12.23.pdf Lest 24.4.25.
5) Gaasø OM, Rø KI, Bringedal B et al. Legers holdninger til aktiv dødshjelp. Tidsskr Nor Legeforen 2019; 139. doi: 10.4045/tidsskr.18.0391.