Vår gode kollega og venn Lars Westlie født 27.5.1937 døde 5.2.2025. Med ham er en av nestorene innen norsk nyremedisin gått bort. Han ble født i Lillehammer og hadde sin oppvekst og skolegang der. Etter examen artium begynte han å studere medisin og ble uteksaminert som lege fra Universitetet i Bergen i 1962. Turnustjeneste utførte han ved Sentralsykehuset i Trondheim og Averøy distrikt. Deretter var han vernepliktig lege ved Gardermoen flystasjon før han begynte som assistentlege ved medisinsk avdeling i Trondheim.
I 1968 kom han til Rikshospitalet. På denne tiden var dialysebehandling og transplantasjon i ferd med å bli etablert som et realistisk behandlingstilbud til pasienter med alvorlig nyresvikt. Lars Westlie var en av flere unge leger som fikk sin opplæring i denne behandlingsformen, for siden å ta med seg sin kunnskap til sentralsykehus rundt om i landet. I 1972 kom han til sentralsykehuset for Østfold i Fredrikstad som spesiallege i nyresykdommer. Her etablerte han en velfungerende dialyseavdeling og et godt behandlingstilbud for fylkets nyrepasienter.
Lars var en faglig ressurs for hele den medisinske avdelingen og en meget inspirerende og god læremester for yngre leger. I 1989 ble han avdelingsoverlege for medisinsk avdeling og i 1995 sjeflege ved sykehuset. En periode var han også formann i legerådet. Han gikk av med pensjon i 2000.
Han var sterkt engasjert i det norske nyremedisinske miljøet og var en av stifterne av Norsk nyremedisinsk forening. I flere år var han formann og ble utnevnt til æresmedlem. I anledning foreningens 25-årsjubileum i 1999 var han initiativtager og hovedredaktør for boken Norsk nyremedisin. Et moderne eventyr .
Lars var også en periode styremedlem i Scandinavian Society of Nephrology. Han har vært medlem av Legeforeningens spesialistkomité for nyresykdommer og helsedirektørens rådgivende utvalg for nyresykdommer. Han har stått bak flere vitenskapelige studier, bl.a. om dialysebehandling av eldre og en oppfølgingsstudie av levende nyredonorer, og har forfattet en rekke medisinskfaglige artikler.
Lars var aktiv også utenom faget. I flere år var han medlem av Fredrikstad kommunestyre og formannskap. Han hadde stor interesse for kunst og var medlem av styret for den Norske Internasjonale Grafikk Biennale. Etter at han ble pensjonist, ga han ut en bok om skulpturer i Fredrikstad.
For tre år siden mistet han sin Ingrid, og de siste par årene begynte den fysiske helsen å svikte noe, men mentalt var han like oppegående. Han holdt helt til det siste kontakt med gamle kolleger, og senest sist sommer deltok han på Norsk nyremedisinsk forenings møte i Trondheim. Den 5. februar døde han fredelig i sitt hjem. Vi som har fått jobbe sammen med Lars har opplevd ham som en inspirator, læremester, kollega og ikke minst venn. Han vil bli dypt savnet.
På vegne av mange kolleger.