Takk til Jon Laake for innsiktsfull og viktig kommentar (1). Prinsippet om klinisk likevekt som forutsetning for randomiserte studier lå til grunn da vi i 1998 ved nyfødtintensiv-avdelingen ved Rikshospitalet innførte IVIG som behandlingsmulighet ved alvorlig Rhesus-immunisering hos nyfødte (2). Behandlerteamet vurderte det som forelå av relevant kunnskap på feltet, og konkluderte at selv om mengden av publiserte data var begrenset, var det biologiske grunnlaget overbevisende. Forutsetningen for at vi skulle kunne gå til foreldrene og rekruttere barnet til en randomisert studie, måtte være at vi var i genuin tvil om det forelå klinisk likevekt. Den tvilen var ikke til stede i tilstrekkelig grad hos oss til at vi oppfattet en randomisert studie som etisk forsvarlig. Det kan selvfølgelig diskuteres om en slik vurdering i et behandlerteam utgjør den «kollektive usikkerheten» som Laake beskriver. Vår vurdering den gangen var at så var tilfellet.
Det viktige poenget jeg prøvde å få fram, var at noen spørsmål rett og slett ikke er tilgjengelig for randomiserte studier. Dernest, at enhver studie der pasienter randomiseres bør bygge på en riktig forståelse av biologien i det fenomenet man studerer. At studier som ikke tilfredsstiller en slik forventning, likevel blir publisert i velrenommerte tidsskrifter, er et tankekors.
Litteratur:
1. Laake J. Klinisk likevekt som grunnlag for randomiserte kliniske studier. https://tidsskriftet.no/2025/02/kommentar/klinisk-likevekt-som-grunnlag-randomiserte-kliniske-studier Lest 25.2.2025.
2. Huizing KMN, Røislien J, Hansen TWR. Intravenous immune globulin significantly reduces the need for exchange transfusions in infants with Rhesus and AB0 incompatibility. Acta Paediatr 97:1362-5, 2008 DOI:10.1111/j.1651-2227.2008.00915.x
T.W.R. Hansen svarer J. Laake
Takk til Jon Laake for innsiktsfull og viktig kommentar (1). Prinsippet om klinisk likevekt som forutsetning for randomiserte studier lå til grunn da vi i 1998 ved nyfødtintensiv-avdelingen ved Rikshospitalet innførte IVIG som behandlingsmulighet ved alvorlig Rhesus-immunisering hos nyfødte (2). Behandlerteamet vurderte det som forelå av relevant kunnskap på feltet, og konkluderte at selv om mengden av publiserte data var begrenset, var det biologiske grunnlaget overbevisende. Forutsetningen for at vi skulle kunne gå til foreldrene og rekruttere barnet til en randomisert studie, måtte være at vi var i genuin tvil om det forelå klinisk likevekt. Den tvilen var ikke til stede i tilstrekkelig grad hos oss til at vi oppfattet en randomisert studie som etisk forsvarlig. Det kan selvfølgelig diskuteres om en slik vurdering i et behandlerteam utgjør den «kollektive usikkerheten» som Laake beskriver. Vår vurdering den gangen var at så var tilfellet.
Det viktige poenget jeg prøvde å få fram, var at noen spørsmål rett og slett ikke er tilgjengelig for randomiserte studier. Dernest, at enhver studie der pasienter randomiseres bør bygge på en riktig forståelse av biologien i det fenomenet man studerer. At studier som ikke tilfredsstiller en slik forventning, likevel blir publisert i velrenommerte tidsskrifter, er et tankekors.
Litteratur:
1. Laake J. Klinisk likevekt som grunnlag for randomiserte kliniske studier. https://tidsskriftet.no/2025/02/kommentar/klinisk-likevekt-som-grunnlag-randomiserte-kliniske-studier Lest 25.2.2025.
2. Huizing KMN, Røislien J, Hansen TWR. Intravenous immune globulin significantly reduces the need for exchange transfusions in infants with Rhesus and AB0 incompatibility. Acta Paediatr 97:1362-5, 2008 DOI:10.1111/j.1651-2227.2008.00915.x