Det er ikke riktig at litteraturen spriker når det gjelder regresjon av brystkreft. Weedon-Fekjær og Heggland likestiller spekulative statistiske modeller (1-4) som antar at brystkreft ikke går i regresjon med FDA (Food and Drug Administration) sin godkjenning av moderne immunterapi for behandling av brystkreft (5, 6) og som er basert på at en stor andel brystkreft går i naturlig regresjon og at andelen vokser med bruk av disse nye medisiner som forsterker immunresponsen. CAR-T-celleterapi er en slik terapi som faktisk ble belønnet med Nobelprisen i medisin og fysiologi i 2018. Alt er ikke usikkert i medisin, slik de skriver. Det som er usikkert er hvordan Weedon-Fekjær og Heggland forholder seg til ny kunnskap om immunologi og brystkreft.
Resultatet av det de publiserer er ikke feilaktig gjengitt av meg. De skriver 15% overdiagnostikk (4) og med et konfidensintervall som ligger langt utenfor tallet på overdiagnostikk som dagens leger flest forholder seg til (7). En forklaring på denne store forskjellen kan altså være at deres modell ikke tar høyde for at kroppen har et immunforsvar hvis viktigste oppgaver er å drepe kreftceller (og bakterier og virus).
For øvrig reduserer de betydningen av mine referanser ad absurdum. En oversiktsartikkel om DCIS og hvor mye som seinere ville blitt til infiltrerende brystkreft publisert i The Lancet i 2024 kaller de en «antagelse om at høyst en tidel av dem med DCIS får senere en brystkreftdiagnose». Jeg kaller dette dagens beste kunnskap. Welch og Zahl (8) sitt leserbrev i NEJM, som faktisk er en statistisk analyse, som viser at halvparten av det som oppdages i en randomisert studie med MR-screening ikke kunne oppdages 2 år seinere med mammografi, kaller de «en kommentar». Denne referansen må sees i sammenheng med referansene 9 og 10 som viser det samme type fenomen i de norske og svenske screeningprogrammene: over halvparten av det som oppdages ved mammografiscreening vil normalt gå i regresjon. Dette fenomenet har vi publisert mange ganger og ble gjengitt på forsiden i blant annet The New York Times allerede i 2008 (11).
Litteratur
1. Weedon-Fekjaer H, Vatten LJ, Aalen OO et al. Estimating mean sojourn time and screening test sensitivity in breast cancer mammography screening: new results. J Med Screen 2005; 12: 172–8.
2. Kalager M, Adami HO, Bretthauer M et al. Overdiagnosis of invasive breast cancer due to mammography screening: results from the Norwegian screening program. Ann Intern Med 2012; 156: 491–9.
3. Falk RS, Hofvind S, Skaane P et al. Overdiagnosis among women attending a population-based mammography screening program. Int J Cancer 2013; 133: 705–12.
4. Heggland T, Vatten LJ, Opdahl S et al. Non-progressive breast carcinomas detected at mammography screening: a population study. Breast Cancer Res 2023; 25: 80.
7. Bleyer A, Welch HG. Effect of three decades of screening mammography on breast-cancer incidence. N Engl J Med 2012; 367: 1998–2005.
8. Welch HG, Zahl P-H. Cancer Dynamics in the DENSE Trial. N Engl J Med 2020; 382: 1283–4.
9. Zahl P-H, Maehlen J, Welch HG. The natural history of invasive breast cancers detected by screening mammography. Arch Intern Med 2008; 168: 2311–6.
10. Zahl P-H, Gøtzsche PC, Mæhlen J. Natural history of breast cancers detected in the Swedish mammography screening programme: a cohort study. Lancet Oncol 2011; 12: 1118–24.
P. H. Zahl svarer
Det er ikke riktig at litteraturen spriker når det gjelder regresjon av brystkreft. Weedon-Fekjær og Heggland likestiller spekulative statistiske modeller (1-4) som antar at brystkreft ikke går i regresjon med FDA (Food and Drug Administration) sin godkjenning av moderne immunterapi for behandling av brystkreft (5, 6) og som er basert på at en stor andel brystkreft går i naturlig regresjon og at andelen vokser med bruk av disse nye medisiner som forsterker immunresponsen. CAR-T-celleterapi er en slik terapi som faktisk ble belønnet med Nobelprisen i medisin og fysiologi i 2018. Alt er ikke usikkert i medisin, slik de skriver. Det som er usikkert er hvordan Weedon-Fekjær og Heggland forholder seg til ny kunnskap om immunologi og brystkreft.
Resultatet av det de publiserer er ikke feilaktig gjengitt av meg. De skriver 15% overdiagnostikk (4) og med et konfidensintervall som ligger langt utenfor tallet på overdiagnostikk som dagens leger flest forholder seg til (7). En forklaring på denne store forskjellen kan altså være at deres modell ikke tar høyde for at kroppen har et immunforsvar hvis viktigste oppgaver er å drepe kreftceller (og bakterier og virus).
For øvrig reduserer de betydningen av mine referanser ad absurdum. En oversiktsartikkel om DCIS og hvor mye som seinere ville blitt til infiltrerende brystkreft publisert i The Lancet i 2024 kaller de en «antagelse om at høyst en tidel av dem med DCIS får senere en brystkreftdiagnose». Jeg kaller dette dagens beste kunnskap. Welch og Zahl (8) sitt leserbrev i NEJM, som faktisk er en statistisk analyse, som viser at halvparten av det som oppdages i en randomisert studie med MR-screening ikke kunne oppdages 2 år seinere med mammografi, kaller de «en kommentar». Denne referansen må sees i sammenheng med referansene 9 og 10 som viser det samme type fenomen i de norske og svenske screeningprogrammene: over halvparten av det som oppdages ved mammografiscreening vil normalt gå i regresjon. Dette fenomenet har vi publisert mange ganger og ble gjengitt på forsiden i blant annet The New York Times allerede i 2008 (11).
Litteratur
1. Weedon-Fekjaer H, Vatten LJ, Aalen OO et al. Estimating mean sojourn time and screening test sensitivity in breast cancer mammography screening: new results. J Med Screen 2005; 12: 172–8.
2. Kalager M, Adami HO, Bretthauer M et al. Overdiagnosis of invasive breast cancer due to mammography screening: results from the Norwegian screening program. Ann Intern Med 2012; 156: 491–9.
3. Falk RS, Hofvind S, Skaane P et al. Overdiagnosis among women attending a population-based mammography screening program. Int J Cancer 2013; 133: 705–12.
4. Heggland T, Vatten LJ, Opdahl S et al. Non-progressive breast carcinomas detected at mammography screening: a population study. Breast Cancer Res 2023; 25: 80.
5. U.S. Food and drug administration. FDA approves pembrolizumab for high-risk early-stage triple-negative breast cancer. https://www.fda.gov/drugs/resources-information-approved-drugs/fda-approves-pembrolizumab-high-risk-early-stage-triple-negative-breast-cancer. Lest 26.2.2025.
6. Genetech. FDA Approves Genentech's Itovebi, a Targeted Treatment for Advanced Hormone Receptor-Positive, HER2-Negative Breast Cancer With a PIK3CA Mutation. https://www.gene.com/media/press-releases/15039/2024-10-10/fda-approves-genentechs-itovebi-a-target Lest 26.2.2025.
7. Bleyer A, Welch HG. Effect of three decades of screening mammography on breast-cancer incidence. N Engl J Med 2012; 367: 1998–2005.
8. Welch HG, Zahl P-H. Cancer Dynamics in the DENSE Trial. N Engl J Med 2020; 382: 1283–4.
9. Zahl P-H, Maehlen J, Welch HG. The natural history of invasive breast cancers detected by screening mammography. Arch Intern Med 2008; 168: 2311–6.
10. Zahl P-H, Gøtzsche PC, Mæhlen J. Natural history of breast cancers detected in the Swedish mammography screening programme: a cohort study. Lancet Oncol 2011; 12: 1118–24.
11. Kolata G. Study Suggests Some Cancers May Go Away. The New York Times 24.11.2008. https://www.nytimes.com/2008/11/25/health/25breast.html Lest 26.2.2025.