Olav Eielsen sovnet stille inn mandag 13. januar etter lengre tids sykdom. Han var født 10. mai 1946 med aner fra Telemark, men bodde størsteparten av sitt liv ved Solborg i Stavanger. Han ble utdannet anestesilege ved Rikshospitalet mot slutten av 1970-tallet. Der ble han kjent med kollega Jens Moe, som arbeidet med å etablere en legebemannet helikoptertjeneste ved Sentralsykehuset i Lørenskog. Olav fikk også interesse for denne tjenesten, og da han et par år senere ble ansatt som anestesilege ved daværende Sentralsjukehuset i Rogaland, startet han sammen med et par nære kolleger arbeidet med å etablere en luftambulansetjeneste også i vårt område. Dette vakte betydelig politisk motstand fra sentralt hold, inkludert daværende helsedirektør, som mente at luftambulanse bare var aktuelt i befolkningstette områder på det sentrale Østlandet. Men Olav var ikke en person som ga seg så lett, og landets andre luftambulansebase ble åpnet 5. juni 1981 i Stavanger.
Allerede dagen etter kom første oppdrag: melding om drukningsulykke på Sjernarøy. Bare 35 minutter etter alarmen var helikopteret tilbake på sykehuset med pasienten og Olav Eielsen om bord. En ny æra for lokal akuttmedisin hadde begynt.
Etter at luftambulansen var godt etablert, viste Olav nok en gang sin visjonære styrke ved å bidra til opprettelsen av nødmeldetjenesten i Rogaland i 1990. Tjenesten omfattet blant annet to AMK-sentraler. For første gang kunne publikum som ringte 113, få hjelp av en sykepleier døgnet rundt – en banebrytende løsning som ga økt trygghet og mer korrekt behandling. Olav spilte en avgjørende rolle i å få denne tjenesten til å fungere.
Etter fem år var nødmeldetjenesten godt i gjenge, og Olav var klar for nye utfordringer, nå i form av regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter (RAKOS). Dette var også en nyskaping, der ansatte fra bil/båt/luftambulanse og nødmeldetjeneste i hele Helse Vest jobbet sammen. I tillegg ble det etablert ph.d.-løp og internasjonale samarbeidsprosjekter (EU).
I alle år har Olav hatt ståpåvilje og visjoner for tjenesten langt ut over daglig drift, med evne til å motivere sine kolleger og medarbeidere. Han var en ekte akuttmedisinsk gründer som har satt varige positive spor etter seg. For oss kolleger er det først og fremst Olavs brennende ønske og engasjement for å gi befolkningen i vår region et stadig bedre akuttmedisinsk tilbud som huskes best. Mange pasienter i vårt område har grunn til å være takknemlig for hans innsats.
Savnet vil bli stort, både for fagmiljøet, og ikke minst for kona Kari og de to barna Mikkel og Marthe med familier.
På vegne av luftambulansen, RAKOS og Anestesiavdelingen på Stavanger universitetssjukehus.