Barnehjertekirurgen Steinar Tjønneland døde 11. september. Han ble født i Skjåk i 1932.
Han ble cand.med. ved Universitetet i Oslo i 1958. Etter tjeneste som anestesilege og i generell kirurgi ved Ullevål sykehus, spesialiserte han seg innen hjertekirurgi i New York og Pittsburgh i USA. Der bidro han til utviklingen og introduksjonen av intraaortal ballongpumpe for å støtte et sviktende hjertes funksjon. Dette sikret hans navn en plass i verdenslitteraturen innen fagområdet.
Fra 1971 til 1991 var han spesiallege i barnehjertekirurgi ved Rikshospitalet. Da var hjertekirurgien og behandlingen av barn med medfødte hjertefeil i rivende utvikling. Ved hjelp av hjerte-lunge-maskinen kunne flere komplekse og livstruende hjertefeil behandles hos stadig yngre og mindre barn. Parallelt med dette var det faglig fremgang innen både diagnostikk, anestesiologi og intensivmedisin. Steinar utviklet den kirurgiske behandlingen i Norge med stort engasjement og en enorm personlig innsats.
Steinar hadde en spesielt god evne til å forestille seg den komplekse, tredimensjonale anatomien ved medfødte hjertefeil. På den tiden hadde man jo ikke noen annen preoperativ informasjon enn en endimensjonal fremstilling av anatomien. Etter at pasientens hjerte var åpnet, klippet han til lapper av Dacron med ulik konfigurasjon. De var spesialtilpasset pasienten og korrigerte det anatomiske og funksjonelle avviket ved transposisjon av de store arterier og andre komplekse misdannelser.
Hans evne til å tåle den fysiske og psykiske belastningen ved langvarige og komplekse operasjoner var imponerende. De første årene på Rikshospitalet bodde han inne på sykehusområdet, og hadde da kort vei tilbake til arbeidsplassen for å se til sine kritisk syke pasienter.
Steinar var en viktig mentor og entusiastisk læremester for neste generasjons kirurger, både som bakvakt når det gjaldt tung kirurgi på voksne, og som assistent i tilfeller med medfødte hjertefeil. Men han fortjener særlig ros for sitt bidrag til den langsiktige utviklingen av barnehjertekirurgien.
Mange pasienter og familier kan takke Tjønneland for innsatsen. Uten hans glødende engasjement, og med god hjelp av mange medarbeidere ved Rikshospitalet, ville det på den tiden ha vært langt færre hjertesyke barn som kunne ha opplevd voksenlivet.
Vi er glade og takknemlige for å ha arbeidet sammen med Steinar Tjønneland, for den støtte vi har fått og for alt han lærte oss.