- Sitter som styremedlem i Norsk Forening for Helse- og Treningsfysiologer (NFHT); som har oppgave å fronte vår yrkesgruppe og fagfelt
- Jobber som vitenskapelig assistent og tar master i idrettsmedisin ved Norges idrettshøgskole; en av fem instutisjoner som utdanner helse- og treningsfysiologer
Jeg er enig med Elise Økern i at behandling av alvorlige sykdommer må være basert på forskningsbasert kompetanse, og hun peker på viktige utfordringer ved bruk av «coacher» uten helsefaglig utdanning. Likevel ønsker jeg å nyansere noen punkter i hennes innlegg, spesielt med tanke på hvem som har riktig kompetanse. Ettersom det ikke er gitt en klar definisjon i innlegget av hva Økern legger i «coacher», har jeg her tatt utgangspunkt i at hun viser til personer som baserer sin virksomhet på egne erfaringer og/eller kortere kurs.
Økern oppgir at kun «autorisert helsepersonell» kan behandle alvorlige sykdommer, med henvisning til alternativ behandlingsloven § 7. Dette er ikke helt korrekt. I lovteksten står det tydelig at «helsepersonell», ikke «autorisert helsepersonell», har ansvaret for behandling av alvorlige sykdommer (1). Videre presiserer helsepersonelloven § 3 at helsepersonell inkluderer både autoriserte og ikke-autoriserte yrkesgrupper, så lenge de utfører helserelaterte oppgaver innenfor helse- og omsorgstjenesten (2). Det er derfor viktig å skille mellom «autorisert helsepersonell», «helsepersonell» og tredjeparter (som «coacher») som begrep.
Helse- og treningsfysiologer, med sin treårige bachelorgrad i aktivitetsmedisin fra en av fem norske akkrediterte utdanningsinstitusjoner, faller inn under definisjonen av «helsepersonell» når de jobber i helsevesenet. Vår utdanning gir oss kompetanse til å bruke fysisk aktivitet som forebygging og behandling av både fysiske og psykiske lidelser, og vi har dyptgående kunnskap om anatomi, fysiologi, ernæring og sykdomslære. Det er en viktig forskjell mellom helse- og treningsfysiologer, personlig trenere (som ofte jobber på treningssenter med en relativt frisk befolkningsgruppe, der noen aktører som f. eks. SATS krever minimum ettårig utdanning) og «coacher» uten formell helsefaglig utdanning.
I motsetning til «coacher», som ofte kan gi mer generelle råd med lite eller ingen vitenskapelig forankring, jobber helse- og treningsfysiologer i tråd med nasjonale retningslinjer (3) og samarbeider med helsevesenets øvrige profesjoner for å sikre helhetlig behandling. Fysisk aktivitet og treningsbehandling er godt dokumentert i forebygging og behandling av flere helseutfordringer. Likevel er det et stort behov for å utnytte den helsefaglige kompetansen i større grad, spesielt i forebygging, som bør sidestilles med medisinsk behandling (4).
Jeg håper denne presiseringen bidrar til en mer nyansert forståelse av hvem som kan og bør involveres i behandling av pasienter.
En liten presisering om coacher
- Jobber som vitenskapelig assistent og tar master i idrettsmedisin ved Norges idrettshøgskole; en av fem instutisjoner som utdanner helse- og treningsfysiologer
Jeg er enig med Elise Økern i at behandling av alvorlige sykdommer må være basert på forskningsbasert kompetanse, og hun peker på viktige utfordringer ved bruk av «coacher» uten helsefaglig utdanning. Likevel ønsker jeg å nyansere noen punkter i hennes innlegg, spesielt med tanke på hvem som har riktig kompetanse. Ettersom det ikke er gitt en klar definisjon i innlegget av hva Økern legger i «coacher», har jeg her tatt utgangspunkt i at hun viser til personer som baserer sin virksomhet på egne erfaringer og/eller kortere kurs.
Økern oppgir at kun «autorisert helsepersonell» kan behandle alvorlige sykdommer, med henvisning til alternativ behandlingsloven § 7. Dette er ikke helt korrekt. I lovteksten står det tydelig at «helsepersonell», ikke «autorisert helsepersonell», har ansvaret for behandling av alvorlige sykdommer (1). Videre presiserer helsepersonelloven § 3 at helsepersonell inkluderer både autoriserte og ikke-autoriserte yrkesgrupper, så lenge de utfører helserelaterte oppgaver innenfor helse- og omsorgstjenesten (2). Det er derfor viktig å skille mellom «autorisert helsepersonell», «helsepersonell» og tredjeparter (som «coacher») som begrep.
Helse- og treningsfysiologer, med sin treårige bachelorgrad i aktivitetsmedisin fra en av fem norske akkrediterte utdanningsinstitusjoner, faller inn under definisjonen av «helsepersonell» når de jobber i helsevesenet. Vår utdanning gir oss kompetanse til å bruke fysisk aktivitet som forebygging og behandling av både fysiske og psykiske lidelser, og vi har dyptgående kunnskap om anatomi, fysiologi, ernæring og sykdomslære. Det er en viktig forskjell mellom helse- og treningsfysiologer, personlig trenere (som ofte jobber på treningssenter med en relativt frisk befolkningsgruppe, der noen aktører som f. eks. SATS krever minimum ettårig utdanning) og «coacher» uten formell helsefaglig utdanning.
I motsetning til «coacher», som ofte kan gi mer generelle råd med lite eller ingen vitenskapelig forankring, jobber helse- og treningsfysiologer i tråd med nasjonale retningslinjer (3) og samarbeider med helsevesenets øvrige profesjoner for å sikre helhetlig behandling. Fysisk aktivitet og treningsbehandling er godt dokumentert i forebygging og behandling av flere helseutfordringer. Likevel er det et stort behov for å utnytte den helsefaglige kompetansen i større grad, spesielt i forebygging, som bør sidestilles med medisinsk behandling (4).
Jeg håper denne presiseringen bidrar til en mer nyansert forståelse av hvem som kan og bør involveres i behandling av pasienter.
Litteratur:
(1) LOV-2003-06-27-64. Lov om alternativ behandling av sykdom mv. § 7. https://lovdata.no/lov/2003-06-27-64/ Lest 20.10.2024.
(2) LOV-1999-07-02-64. Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). § 3. https://lovdata.no/lov/1999-07-02-64/ Lest 20.10.2024.
(3) Helsedirektoratet. Aktivitetshåndboken - fysisk aktivitet i forebygging og behandling. https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/aktivitetshandboken Lest 20.10.2024.
(4) Gjestvang C, Thunes A, & Skjævestad J. Helse- og treningsfysiologer: Nøkkelen til forebyggende helsearbeid. 7.3.2024. Norges Idrettshøgskole. https://www.nih.no/om/aktuelt/bloggen/2024/helse-og-treningsfysiologer.html Lest 20.10.2024.