Flere svangerskaps­komplikasjoner ved surrogati

Surrogati fører oftere med seg komplikasjoner for den gravide enn det andre svangerskap gjør.

I Canada er surrogati lovlig dersom kvinnen gjør det på frivillig basis. En kanadisk forskergruppe har undersøkt risikoen for alvorlig sykelighet hos den gravide og hos den nyfødte i surrogatsvangerskap basert på registerdata for nesten 940 000 svangerskap (1).

Kvinner med surrogatisvangerskap hadde en risiko for alvorlig sykelighet under svangerskapet på 7,8 %, mot 2,3 % blant kvinner uten assistert befruktning og 4,3 % blant kvinner med in vitro-fertilisering. De hyppigste komplikasjonene var transfusjonstrengende blødning etter fødsel, utskrapning og forliggende morkake, alvorlig eklampsi og barselfeber. Hypertensjon i svangerskapet, blødning etter fødsel og tidlig fødsel forekom oftere hos kvinner med surrogatisvangerskap enn ved andre svangerskap. Forekomsten av alvorlig sykdom hos den nyfødte var omtrent den samme i de forskjellige gruppene.

– Denne studien viser at det ikke er ufarlig å bære frem barn for andre, sier overlege og professor Cathrine Ebbing ved Haukeland universitetssjukehus. Hun mener at funnene er overførbare til norske forhold og at de støtter Bioteknologirådets forslag om at surrogati fortsatt bør være forbudt i Norge.

– Studiens styrke er det høye antallet svangerskap, at den sammenlikner surrogatisvangerskap med svangerskap etter naturlig og assistert befruktning og at den er populasjonsbasert. Bruken av avanserte statistiske metoder for å sammenlikne utfall mellom svangerskap i ulike grupper gjør funnene robuste. Studien har likevel ikke statistisk styrke til å si noe om sjeldne utfall, slik som maternell eller neonatal død, sier Ebbing.