Norske fagmiljøer må samarbeide om bærekraft i undervisningen, skriver Filip Maric med flere i Tidsskriftet (1). Grønnere kosthold er dog ikke nevnt i kronikken, og blir heller ikke ofte nevnt ellers når det er snakk om klima og folkehelse. Dette til tross for at vi har mer enn nok vitenskap om at dette er viktig.
Å spise mindre kjøtt og dyrefett, og mer frukt og grønt, fullkorn, bønner og erter, nøtter, kjerner, raps- og olivenolje, er en tydelig anbefaling både fra Nordisk ministerråd, Helsedirektoratet og Miljødirektoratet (2, 3, 4).
Hva er et sunt og bærekraftig kosthold i Norge? «Et kosthold i tråd med kostrådene vil i stor grad være klima- og miljøvennlig», skriver Helsedirektoratet i «Gode valg for klima og miljø innen kostrådene», som er basert på nordiske ernærings-anbefalinger NNR 2023 (3, 2). Her leser vi blant annet følgende:
• «Produksjon av grønnsaker, frukt, bær og poteter har generelt lave klimagassutslipp.»
• «Proteinrike matvarer fra planteriket som bønner, linser og erter er blant matvarene med lavest klimagassutslipp.»
• «Animalsk fett som smør bidrar til høye klimagassutslipp, mens planteoljer generelt fører til lavere utslipp.»
• «Et økt forbruk av belgfrukter, fisk og sjømat, og et redusert forbruk av rødt kjøtt i tråd med kostrådene, vil være gunstig for klima og miljø.”
Folkehelseinstituttets ansatte har et omfattende innlegg om emnet i Norsk tidsskrift for ernæring, som jeg anbefaler å lese (5).
NNR 2023 ble lansert i fjor og er en svært solid og omfattende oppsummering av vitenskapen om kosthold og helse, som i tillegg integrerer miljøaspekter. NNR 2023 utgjør kunnskapsgrunnlaget for kostrådene både i Norge, andre nordiske og i baltiske land. Prosjektarbeidet var ledet av Helsedirektoratet og flere medlemmer av Norges Nasjonalt råd for ernæring.
Leger, sykepleiere, fysioterapeuter og annet helsepersonell bør ikke være redd for å snakke høyt om hvor viktig det er å spise grønnere. Ikke bare i debatter om klima, bærekraft og folkehelse, men også overfor pasientene. Helseforetakene bør ta innover seg at grønne kostendringer vil lønne seg på sikt. Å skrive om dette på sine nettsider, og å spise mindre kjøtt selv, er en bra begynnelse.
Kunnskap om et grønnere kosthold er viktig for helsen og miljøet
Norske fagmiljøer må samarbeide om bærekraft i undervisningen, skriver Filip Maric med flere i Tidsskriftet (1). Grønnere kosthold er dog ikke nevnt i kronikken, og blir heller ikke ofte nevnt ellers når det er snakk om klima og folkehelse. Dette til tross for at vi har mer enn nok vitenskap om at dette er viktig.
Å spise mindre kjøtt og dyrefett, og mer frukt og grønt, fullkorn, bønner og erter, nøtter, kjerner, raps- og olivenolje, er en tydelig anbefaling både fra Nordisk ministerråd, Helsedirektoratet og Miljødirektoratet (2, 3, 4).
Hva er et sunt og bærekraftig kosthold i Norge? «Et kosthold i tråd med kostrådene vil i stor grad være klima- og miljøvennlig», skriver Helsedirektoratet i «Gode valg for klima og miljø innen kostrådene», som er basert på nordiske ernærings-anbefalinger NNR 2023 (3, 2). Her leser vi blant annet følgende:
• «Produksjon av grønnsaker, frukt, bær og poteter har generelt lave klimagassutslipp.»
• «Proteinrike matvarer fra planteriket som bønner, linser og erter er blant matvarene med lavest klimagassutslipp.»
• «Animalsk fett som smør bidrar til høye klimagassutslipp, mens planteoljer generelt fører til lavere utslipp.»
• «Et økt forbruk av belgfrukter, fisk og sjømat, og et redusert forbruk av rødt kjøtt i tråd med kostrådene, vil være gunstig for klima og miljø.”
Folkehelseinstituttets ansatte har et omfattende innlegg om emnet i Norsk tidsskrift for ernæring, som jeg anbefaler å lese (5).
NNR 2023 ble lansert i fjor og er en svært solid og omfattende oppsummering av vitenskapen om kosthold og helse, som i tillegg integrerer miljøaspekter. NNR 2023 utgjør kunnskapsgrunnlaget for kostrådene både i Norge, andre nordiske og i baltiske land. Prosjektarbeidet var ledet av Helsedirektoratet og flere medlemmer av Norges Nasjonalt råd for ernæring.
Leger, sykepleiere, fysioterapeuter og annet helsepersonell bør ikke være redd for å snakke høyt om hvor viktig det er å spise grønnere. Ikke bare i debatter om klima, bærekraft og folkehelse, men også overfor pasientene. Helseforetakene bør ta innover seg at grønne kostendringer vil lønne seg på sikt. Å skrive om dette på sine nettsider, og å spise mindre kjøtt selv, er en bra begynnelse.
Litteratur:
1. Maric F, Engebretsen E, Heggen K et al. Samarbeid om bærekraft i helseutdanningene. Tidsskr Nor Legeforen 2024; 144. doi: 10.4045/tidsskr.24.0124 Lest 26.09.2024
2. Blomhoff R, Andersen R, Arnesen EK et al. Nordic Nutrition Recommendations 2023. København: Nordic Council of Ministers, 2023. https://pub.norden.org/nord2023-003/ Lest 26.09.2024
3. Helsedirektoratet. Kostråd for befolkningen. https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/kostradene-og-naeringsstoffer/kostrad-for-befolkningen Lest 26.09.2024
4. Helsedirektoratet. Gode valg for klima og miljø innen kostrådene. https://www.helsedirektoratet.no/tema/kosthold-og-ernaering/kostradene/gode-valg-for-klima-og-miljo-innen-kostradene Lest 26.09.2024
5. Meltzer HM, Abel MH, Knutsen HK et al. Hva er et bærekraftig norsk kosthold? Norsk tidsskrift for ernæring 2024; 22. https://www.idunn.no/doi/10.18261/ntfe.22.2.4 Lest 26.09.2024