Vi vil takke Vikan et al for en interessant kasuistikk, «En kvinne i 30-årene med brystsmerter og sirkulatorisk sjokk etter fødsel», nylig publisert i Tidsskriftet (1). Kasuistikken tar opp sentrale utfordringer ved postpartumblødning (PPH). Vi ønsker å dele våre erfaringer med bruk av aortaballong som et blødningskontrollerende tiltak, nemlig Resuscitative Endovascular Balloon Occlusion of the Aorta (REBOA). I høyinntektsland, som Norge, har man sett at insidensen av PPH øker (2). Dette illustrerer behovet for å utforske nye metoder for tidlig kontroll av alvorlig PPH. REBOA er et ballongkateter som via arteria femoralis føres retrograd opp aorta og inflateres for å få blødningskontroll. Dette kan bidra til blødningskontroll og stabilisering av situasjonen (3). Ved St. Olavs hospital i Trondheim tilkalles intervensjonsradiolog for REBOA-innleggelse, men prosedyren kan også gjennomføres av annet personell med kompetanse i ultralydbruk og Seldingerteknikk. Anestesileger vil kunne være en relevant gruppe på sykehus uten intervensjonsradiolog (3, 4). Bruk av REBOA er tatt inn i retningslinjene til Norsk Gynekologisk Forening, og har vært i bruk ved St. Olavs hospital siden 2008, både profylaktisk i situasjoner med forventet blødningsfare, og ved akutte blødninger. I 2024 publiserte vi våre erfaringer gjennom 14 år (3). Hovedfunnene var bedring i systolisk blodtrykk innen fem minutter etter oppblåst ballong, lavere forbruk av blodprodukter og tendens til færre hysterektomier som blødningskontrollerende tiltak. Vi observerte ingen alvorlige tromboemboliske hendelser, som er en tidligere velrapportert komplikasjon.
Vikan et al beskriver en langvarig primæroperasjon (4,5 timer), og med massiv transfusjon av blodprodukter. I situasjoner med manglende blødningskontroll og et uoversiktlig operasjonsfelt vil en midlertidig og intermitterende okklusjon av infrarenale aorta kunne gi kirurger ro til å identifisere blødningsfokus og oppnå hemostase. Det vil også kunne gi anestesipersonellet anledning til å transfundere pasienten og reversere blødningssjokket på et tidligere tidspunkt, og således bidra til å redusere risiko for komplikasjoner (5).
Litteratur
1. Vikan IMN, Skogøy K, Klausen SS et al. En kvinne i 30-årene med brystsmerter og sirkulatorisk sjokk etter fødsel. Tidsskr Nor Legeforen 2024; 144. doi: 10.4045/tidsskr.23.0774
2. Mentzoni CT, Klungsøyr K, Engjom HM. Trends in severe postpartum haemorrhage among nulliparous women with spontaneous onset of labour: A population-based cohort study. BJOG 2024. doi: 10.1111/1471-0528.17838.
3. Stensaeth KH, Carlsen MIS, Løvvik TS et al. Resuscitative endovascular balloon occlusion of the aorta (REBOA) as adjunct treatment in life threatening postpartum hemorrhage: Fourteen years' experience from a single Norwegian center. Acta Obstet Gynecol Scand 2024; 103: 965-969.
4. Brede JR, Lafrenz T, Klepstad P et al. Feasibility of Pre-Hospital Resuscitative Endovascular Balloon Occlusion of the Aorta in Non-Traumatic Out-of-Hospital Cardiac Arrest. J Am Heart Assoc 2019; 8(22): e014394.
5. Brede JR, Søvik E, Rehn M. Resuscitative endovascular balloon occlusion of the aorta: the postpartum haemorrhage perspective. Crit Care 2022; 26: 57.
Bruk av aortaballong ved sirkulatorisk sjokk etter fødsel
Vi vil takke Vikan et al for en interessant kasuistikk, «En kvinne i 30-årene med brystsmerter og sirkulatorisk sjokk etter fødsel», nylig publisert i Tidsskriftet (1). Kasuistikken tar opp sentrale utfordringer ved postpartumblødning (PPH). Vi ønsker å dele våre erfaringer med bruk av aortaballong som et blødningskontrollerende tiltak, nemlig Resuscitative Endovascular Balloon Occlusion of the Aorta (REBOA). I høyinntektsland, som Norge, har man sett at insidensen av PPH øker (2). Dette illustrerer behovet for å utforske nye metoder for tidlig kontroll av alvorlig PPH. REBOA er et ballongkateter som via arteria femoralis føres retrograd opp aorta og inflateres for å få blødningskontroll. Dette kan bidra til blødningskontroll og stabilisering av situasjonen (3). Ved St. Olavs hospital i Trondheim tilkalles intervensjonsradiolog for REBOA-innleggelse, men prosedyren kan også gjennomføres av annet personell med kompetanse i ultralydbruk og Seldingerteknikk. Anestesileger vil kunne være en relevant gruppe på sykehus uten intervensjonsradiolog (3, 4). Bruk av REBOA er tatt inn i retningslinjene til Norsk Gynekologisk Forening, og har vært i bruk ved St. Olavs hospital siden 2008, både profylaktisk i situasjoner med forventet blødningsfare, og ved akutte blødninger. I 2024 publiserte vi våre erfaringer gjennom 14 år (3). Hovedfunnene var bedring i systolisk blodtrykk innen fem minutter etter oppblåst ballong, lavere forbruk av blodprodukter og tendens til færre hysterektomier som blødningskontrollerende tiltak. Vi observerte ingen alvorlige tromboemboliske hendelser, som er en tidligere velrapportert komplikasjon.
Vikan et al beskriver en langvarig primæroperasjon (4,5 timer), og med massiv transfusjon av blodprodukter. I situasjoner med manglende blødningskontroll og et uoversiktlig operasjonsfelt vil en midlertidig og intermitterende okklusjon av infrarenale aorta kunne gi kirurger ro til å identifisere blødningsfokus og oppnå hemostase. Det vil også kunne gi anestesipersonellet anledning til å transfundere pasienten og reversere blødningssjokket på et tidligere tidspunkt, og således bidra til å redusere risiko for komplikasjoner (5).
Litteratur
1. Vikan IMN, Skogøy K, Klausen SS et al. En kvinne i 30-årene med brystsmerter og sirkulatorisk sjokk etter fødsel. Tidsskr Nor Legeforen 2024; 144. doi: 10.4045/tidsskr.23.0774
2. Mentzoni CT, Klungsøyr K, Engjom HM. Trends in severe postpartum haemorrhage among nulliparous women with spontaneous onset of labour: A population-based cohort study. BJOG 2024. doi: 10.1111/1471-0528.17838.
3. Stensaeth KH, Carlsen MIS, Løvvik TS et al. Resuscitative endovascular balloon occlusion of the aorta (REBOA) as adjunct treatment in life threatening postpartum hemorrhage: Fourteen years' experience from a single Norwegian center. Acta Obstet Gynecol Scand 2024; 103: 965-969.
4. Brede JR, Lafrenz T, Klepstad P et al. Feasibility of Pre-Hospital Resuscitative Endovascular Balloon Occlusion of the Aorta in Non-Traumatic Out-of-Hospital Cardiac Arrest. J Am Heart Assoc 2019; 8(22): e014394.
5. Brede JR, Søvik E, Rehn M. Resuscitative endovascular balloon occlusion of the aorta: the postpartum haemorrhage perspective. Crit Care 2022; 26: 57.