Leik Woie

Leik Woie døde den 26. juli 2022, nær 84 år gammel. Han var en foregangsmann innen norsk kardiologi og var med på å tilrettelegge for nye undersøkelsesteknikker og moderne behandlingsmetoder innenfor hjertemedisin i Stavanger.

Leik hadde en sentral rolle i opprettelsen av Sentralsjukehuset i Rogaland (1972) og især hjertemedisin som eget fagfelt i Stavanger. Han var en av de første i Norge til å innføre ultralyd av hjertet og bidro sterkt til etableringen av koronar angiografi og perkutan koronar intervensjon uten hjertekirurgi i Stavanger. Han bidro også med oppbygging av avansert pacemaker og ICD/CRTD-behandling.

Leik var en vennlig mann som så alle – både store og små. Han var en mester i å skape gode relasjoner mellom dyktige fagfolk. Han var alltid interessert i forskning og så tidlig nytten av samspillet mellom forskning og klinikk og var primus motor i etableringen av Forskningsstiftelsen Hjertelaget. Takket være utrettelig engasjement klarte han å skaffe areal og midler til bygging av forskningslokaler ved hjelp av små og store bidragsytere. Hjertelaget utgjorde rammene for den kliniske hjerteforskningen i Stavanger. Dessuten har utallige hjertepasienter fått preventiv kardiologisk oppfølging og supervisert trening i byggets treningshaller. Leik var en foregangsmann også innen preventiv kardiologi i Norge.

Med opprettelsen av Forskningsstiftelsen Hjertelaget var fundamentet for videre akademisk forskning på hjertesykdommer lagt. Avdelingen stod godt rustet til å bli en akademisk avdeling da Sentralsjukehuset i Rogaland ble til Stavanger universitetssjukehus i 2005 etter et formelt samarbeid med Universitetet i Bergen siden 1999. Hjerteavdelingen har produsert 26 doktorgrader, og Leik la alltid forholdene til rette for at andre skulle utvikle sine potensialer. Han fortsatte sin forskningsaktivitet som pensjonist og disputerte for graden dr.philos. ved Universitetet i Stavanger som 77-åring. I 2008 fikk Leik Woie Kongens fortjenstmedalje i gull for livslang innsats for hjertemedisin og omfattende forskning innen faget.

Leik ønsket å etablere et kardiologisk forskningsfond for å videreføre et bærekraftig og godt forskningsmiljø, noe som er en forutsetning for moderne pasientbehandling og utdanning av nye kardiologer og medisinstudenter. Med sin bortgang fikk han dessverre ikke se denne drømmen bli en realitet.

Vi håper at Leik Woie vil kunne minnes også gjennom et slikt ettermæle – som det fine mennesket, den gode vennen, den gode lederen og den visjonære langtidsplanleggeren han var.