Brev fra Sachsenhausen
Det første av 33 brev fra Sachsenhausen (figur 5) er skrevet på ensidige brevark til leirkommandanten ved Oranienburg konsentrasjonsleir den 9.3.1943 på korrekt og godt tysk. Øverst på brevarket var det angitt hva man kunne skrive om og at uoversiktlige brev ville bli destruert. Det kunne sendes to brev per måned, og Helliesen kunne motta to brev, pakker med mat og 60 tyske mark per måned. Ingen aviser utenom de nasjonalsosialistiske ble godtatt. Han mottok norske, svenske, danske, internasjonale, franske, portugisiske og sveitsiske Røde Kors-pakker. Han fikk også det han kalte Seip-pakker, antageligvis fra den norske motstandskvinnen Wanda Hjort i porten ved Sachsenhaus-leiren. Pakkene inneholdt kjøtt, ost, tobakk, sukker og sjokolade.
Det kunne sendes to brev per måned, og Helliesen kunne motta to brev, pakker med mat og 60 tyske mark per måned
Helliesen hadde nå korrespondanse med mennesker i Sveits, Sverige og Norge. Alle brevene ble signert med «Pelle». Han sa ja til å bli fadder til et nyfødt barn i Norge og leste boken Die elementare Kinderpsychologie. I et brev fra februar 1945 skrev han at han vurderte å studere medisin. I alt hadde han tre fødselsdager og tre julehøytider i konsentrasjonsleirer. Hans siste brev var fra Neuengamme datert 18.3.1945 dagen før 22-årsdagen. Det var et takkebrev.
Helliesen hadde ressurssterke familiemedlemmer i Norge, Sveits og Sverige som sendte ham pakker med mat, medisiner, sovepose og klær. Han skrev aldri om det skrekkregimet han opplevde. Nesten alle brev ble avsluttet med at han hadde det bra og følte seg frisk, sannsynligvis for å berolige omgivelsene. Noen samtidige norske fanger i leiren ble angitt med fornavn, men det kan være falske navn. Vi har ingen skriftlig dokumentasjon om når Per Jacob Helliesen og Håkon Barkve møttes, men de var helt fra tiden på Grini i samme konsentrasjonsleir. Det som er sikkert, er at de tilbrakte tid sammen som medisinstudenter i Zürich, og i 1954 ble Helliesen bedt om å være forlover i Barkves bryllup.
Vi må anta at Per Jacob Helliesen, som Håkon Barkve, fikk midlertidig lisens da han kom hjem fra Zürich, men da bare for ett år, og det året måtte han gjøre tjeneste i Forsvaret. Dagbladet skriver 3. mai 1953: «Like før jul i fjor, da legemangelen i Nord-Norge var på det verste, dro en medisiner med førsteklasses eksamen fra Zürich til USA, da han ikke lenger ville gå på det uvisse her hjemme» (13).
Dette må ha vært Helliesen som reiste fra Norge til USA og ble ansatt som intern ved pediatrisk avdeling, Boston City Hospital i Boston i 1953 (8, bind II s. 622). Ved kongen i statsråd fikk han nok samtidig med Håkon Barkve i februar 1954 tillatelse til å utøve legevirksomhet i Norge. Han kom tilbake og hadde ansettelser som kommuneassistentlege på Tjøme i 1954 og var kandidat ved Nordfjord sykehus i Sogn og Fjordane i 1955. I 1956 reiste han imidlertid tilbake til Boston der han var resident ved pediatrisk avdeling ved Boston City Hospital i årene 1956–57 og senere ble spesialist i barnesykdommer.
Samtidig arbeidet han som forsker ved barneavdelingen ved Harvard Medical School og utførte flere enestående lungemekaniske studier sammen med verdensledende forskere
Samtidig arbeidet han som forsker ved barneavdelingen ved Harvard Medical School og utførte flere enestående lungemekaniske studier sammen med verdensledende forskere. Fra 1958 var Helliesen praktiserende barnelege i 16 år ved Gundersen Clinic i La Crosse, Wisconsin. I 1974 brøt han opp fra USA, og ble etter to år ved Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri ansatt som overlege ved Christies gates helsestasjon i Oslo Helseråd. Her hadde han arbeidssted i 14 år fram til mars 1990.