Tydelig, entydig og kunnskapsbasert
Anbefalinger i en nasjonal faglig retningslinje bygges opp etter en gitt struktur der forventet handling leses først. Tjenesteytere eller -mottakere kan lese seg «nedover i strukturen» og få svar på hva anbefalingen bygger på og hvilke vurderinger som er gjort. Redegjørelsen kan inneholde relevant regelverk, forskningsgrunnlag og øvrig kunnskapsgrunnlag sett i sammenheng med pasientkunnskap og kliniske vurderinger.
For å ivareta at anbefalingene bygger på det beste tilgjengelige kunnskapsgrunnlaget, har vi systematiske prosesser for innhenting av forskningsgrunnlag. Vi unngår unødig dobbeltarbeid ved å undersøke om det allerede finnes publiserte retningslinjer av god kvalitet, som inkluderer systematiske søk og gjennomganger av tilgjengelig forskning på området. Nye søk etter systematiske oversikter utføres ved behov, og i sjeldnere tilfeller bestiller vi også søk etter primærstudier.
Folkehelseinstituttet er helseforvaltningens kunnskapsleverandør. Når de eller andre leverandører, for eksempel Cochrane Library (2) publiserer systematiske oversikter, refererer vi til disse i tråd med god referanseskikk og bestemmelser om copyright.
Involvering av interessenter er høyt prioritert for at anbefalingene skal bli faglig gode og etterlevbare
Involvering av interessenter er høyt prioritert for at anbefalingene skal bli faglig gode og etterlevbare, sett fra tjenestemottaker, tjenesteyter og tjenesteeiers ståsted. Fagfolk og minst to (men ofte flere) pasient-, bruker- eller pårørenderepresentanter involveres gjennom arbeidsgrupper, referansegrupper, rådslag eller høring.