Nestor i norsk psykiatri Finn Jørgen Stenstad døde 25.11.2023, 98 år gammel.
Han var født 4. mars 1925 på Kongsberg, der han tilbrakte de første barneårene. Ungdomsårene hadde han i Langesund. I 1942, bare 17 år gammel, ble han involvert i illegalt arbeid i Telemark-området. På grunn av sin unge alder måtte han holde skjult for sine foreldre at han holdt på med oppdrag som var høyst risikofylte.
Etter krigen dro han til København for å studere medisin og ble uteksaminert derfra i 1953. Etter norsk tilleggsprøve var han innom forskjellige somatiske avdelinger, som Kvinneklinikken ved Haukeland sykehus, medisinsk avdelinger ved Skien sykehus og Ullevål samt privat praksis i Skien. Med denne ballasten startet han i 1958 på spesialiseringen i psykiatri, først ved Dikemark sykehus, deretter ved psykiatrisk avdeling for menn ved Ullevål sykehus, så tilbake igjen til Dikemark, deretter ett år ved psykiatrisk avdeling på Lovisenberg. Ut fra denne tjenesten ble han spesialist i psykiatri i 1965 og samtidig ansatt som assisterende overlege ved Dikemark sykehus.
Med sin brede utdannelse gikk han løs på sin livsgjerning som ble viet arbeidet med de sykeste psykiatriske pasientene både ved Dikemark og Faret sykehus i Skien, der han var nærmere sine familiære røtter. Han kom inn i fagfeltet med sitt pågangsmot og entusiasme i en tid med utvikling av nye behandlingsformer, som for disse pasientene var blitt vesentlig forbedret i og med innføringen av nevroleptika på midten av 1950-tallet. Med den medikamentelle æra kunne behandling basert på sosialpsykiatri med arbeidsopptrening av langtidspasienter samt psykoterapi både individuelt og i gruppesammenheng tas i bruk.
De siste årene av sin yrkesaktivitet brukte han innenfor alderspsykiatrien, der bredden i hans kompetanse, så vel somatisk som psykiatrisk, kom til god anvendelse.
«Pasienten først» var Finn Stenstads motto for sin virksomhet. Med sin grundighet og omsorg for de svakeste la han ned et betydelig arbeid for denne pasientgruppen, som i tidligere år ofte ble i årelange opphold i institusjon. Han ivret for å aktivisere pasientene for å motvirke passivitet og funksjonstap og for å utnytte det potensialet hver enkelt hadde til å komme ut av sykehustilværelsen, og han fulgte dem opp i en ettervernspraksis.
Vår kjære kollega Finn Stenstad vil bli husket som en verdig representant for norsk psykiatri, og vi lyser fred over hans gode minne.
På vegne av Doktorklubben.