Artikkel
Direktoratet for medisinske produkters interaksjonsdatabase er et hjelpemiddel alle fastleger har tilgang til. Databasen bør utvides med farmakogenetiske prøvesvar, slik at legen får automatisk veiledning ved forskrivning av nye legemidler.
Persontilpasset medisin innebærer dosetilpasning basert på pasientenes evne til å metabolisere legemidler. Farmakogenetiske analyser som cytokrom P450-testing, også kalt CYP-testing, vil kunne vise pasientenes enzymer og deres metaboliserende egenskaper (1) . Analysene utføres ved flere laboratorier i Norge, og tusenvis av pasienter blir CYP-testet årlig. Analysene behøver kun å gjennomføres én gang i livet, og bruken av slik gentesting er økende (E. Molden, personlig meddelelse) .
CYP-profilen kan påvirke behandling
CYP-profilen kan påvirke behandling
Ulike CYP-profiler medfører ulik metabolisme av, eller reaksjon på, ulike legemidler. Bruken av ett medikament kan dessuten påvirke effekten av et annet gjennom konkurrerende metabolisme (når medikamentene metaboliseres via samme enzym). For eksempel kan en pasient med hjerteinfarkt ha en ugunstig profil ved at CYP-enzymer forårsaker redusert blodplatehemming og raskere metabolisering av kolesterolsenkende legemidler. I dette tilfellet spiller CYP-profilen en rolle for hva slags legemidler som bør forskrives for å redusere risikoen for reinnleggelse og et potensielt nytt hjerteinfarkt.
Farmakogenetisk analysering vil være fordelaktig spesielt for multisyke pasienter som har lange legemiddellister og er mer sårbare for interaksjoner
En studie nylig publisert i The Lancet viste at farmakogenetiske analyser, inkludert CYP-testing, kan forebygge opptil 30 % av bivirkninger på tvers av ulike terapiområder (2) . Farmakogenetisk analysering vil derfor være fordelaktig spesielt for multisyke pasienter som har lange legemiddellister og er mer sårbare for interaksjoner.
Legene må varsles om interaksjoner
Legene må varsles om interaksjoner
En utfordring er å varsle legen når CYP-profilen til pasienten kan ha innvirkning på legemiddeldoseringen. I Norge lagres CYP-profiler ofte som separate dokumenter i pasientjournalen, noe som i en travel hverdag kan medføre at profilen ikke tas hensyn til.
Direktoratet for medisinske produkter (tidligere Statens legemiddelverk) sin interaksjonsdatabase er et hjelpemiddel alle fastleger har tilgang til. Den varsler umiddelbart dersom farlige interaksjoner mellom legemidler er identifisert, og den gir råd om hvordan forskrivningen kan tilpasses. Dette gjør det lettere for fastlegene å oppdage og håndtere interaksjoner mellom legemidler når de skriver ut resepter.
En kobling mellom Direktoratet for medisinske produkter sin interaksjonsdatabase og pasientens CYP-profil kan gi automatisk veiledning til legene
Tilsvarende kan man lage varsler for gen–legemiddel-interaksjoner. Slike interaksjoner innebærer at spesielle genvarianter kan påvirke behandlingen negativt. Forskrivende lege kan gjennom pasientens CYP-profil bli gjort oppmerksom på genotyper som kan ha negativ påvirkning på behandlingsutfallet. En kobling mellom Direktoratet for medisinske produkters interaksjonsdatabase og pasientens CYP-profil kan gi automatisk veiledning til legene. Dette krever at de farmakogenetiske analysene blir tilgjengeliggjort i interaksjonsdatabasen.
Integrering i interaksjonsdatabasen
Integrering i interaksjonsdatabasen
I en artikkel nylig publisert i Tidsskriftet (3) ble et nytt verktøy for tolkning av farmakogenetiske analyser presentert. Verktøyet kalles cypinfo.no og er et viktig steg i retning mer presis legemiddelforskrivning. Men verktøyet krever manuell innskriving av CYP-data og legemidler. Dette tar tid og må gjøres helt presist.
For å gjøre analysene lettere tilgjengelig i interaksjonsdatabasen kan CYP-koder transkriberes til strukturerte ATC-koder, som allerede brukes på legemidlene i interaksjonsdatabasen. Kodene kan så integreres i pasientens medikamentliste i den elektroniske plattformen Sentral forskrivningsmodul, også kalt reseptformidleren. Da vil legen få opp rettledning automatisk ved ny reseptforskrivning uten å måtte legge inn data manuelt.
Sensitiv informasjon og persontilpasset medisin
Sensitiv informasjon og persontilpasset medisin
Genetisk informasjon er sensitiv, og bekymringer rundt personvern kan oppstå. Farmakologisk genkartlegging og CYP-testing analyserer derimot kun et fragment av pasientens gener. Av den grunn mener jeg det er umulig å identifisere en pasient ut fra analysene. Gevinsten oppveier derfor etter min mening den potensielle risikoen for spredning av genetisk informasjon.
I Nederland har man utviklet egne helsekort med farmakogenetisk profil, kalt Pharmacogenetic passports . Pasienten kan ta med seg dette kortet til sine behandlere og apotek (4) . Siden pasientene selv har med prøvesvar og velger om disse skal benyttes for å persontilpasse forskrivningen, kan man redusere potensielle personvernproblemer.
Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol ønsker persontilpasset medisin i primærhelsetjenesten (5) . Målet er likeverdig tilgang til persontilpasset behandling der pasientbehandling og systematisk kunnskapsbygging og forskning er integrert.
Dersom man kobler interaksjonssøket til gen–legemiddel-interaksjoner, vil det bidra til å oppnå målsetningen i den nasjonale strategien for persontilpasset medisin.
Takk til Espen Molden for tilbakemeldinger og innspill.