Lorundrostat, en aldosteronsyntasehemmer, senker effektivt blodtrykket hos pasienter med ukontrollert hypertensjon, viser ny studie.
Illustrasjonsfoto: PeopleImages/iStock
Hypertensjon er den fremste årsaken til kardiovaskulær sykdom og død. Hemming av renin-angiotensin-aldosteron-systemet er en hjørnestein i behandlingen av hypertensjon. Overproduksjon av aldosteron bidrar til hypertensjon både i klassisk hyperaldosteronisme og i fedmerelatert hypertensjon. Antiandrogene og progesteronrelaterte bivirkninger begrenser bruken av aldosteronantagonister, slik som eplerenon og spesielt spironolakton. Ved å hemme syntesen av aldosteron har man etablert et nytt prinsipp i medikamentell behandling av hypertensjon der man langt på vei kan unngå disse bivirkningene.
I en randomisert fase 2-studie ble effekten av aldosteronsyntasehemmeren lorundrostat undersøkt hos voksne hypertensjonspasienter som allerede brukte minst to blodtrykksmedisiner, og som hadde fedme eller lavt plasma-renin-nivå (1) . De 200 deltakerne ble delt i to grupper: Om lag 160 personer hadde lavt plasma-renin-nivå og høyt plasma-aldosteron-nivå, mens resten ikke hadde lavt plasma-renin-nivå. De to gruppene fikk henholdsvis ulike doser av lorundrostat eller placebo og høyeste dose lorundrostat eller placebo.
Etter åtte uker var det systoliske kontorblodtrykket redusert med 14,1; 13,2; 6,9; og 4,1 mmHg hos dem som fikk henholdsvis 100 mg, 50 mg og 12,5 mg lorundrostat og placebo daglig. Hos dem som fikk 25 mg eller 12,5 mg lorundrostat to ganger daglig, ble blodtrykket senket med henholdsvis 10,1 og 13,8 mmHg. De som fikk 100 mg lorundrostat i gruppen uten lavt plasma-renin-nivå, fikk 11,4 mmHg reduksjon i systolisk blodtrykk. Seks deltakere fikk forhøyet serum-kalium-nivå (> 6,0 mmol/l). Ingen fikk svikt i kortisolsyntesen.
– Bruk av aldosteronantagonister er livsforlengende hos pasienter med hjertesvikt, og aldosteronsyntasehemmere, slik som lorundrostat, vil sannsynligvis ha en tilsvarende virkning, sier Sverre E. Kjeldsen, kardiolog og professor emeritus ved Universitetet i Oslo. Han viser også til en studie med aldosteronsyntasehemmeren baxdrostat som viste liknende resultater (2) .
– Aldosteronantagonister har aldri vært undersøkt med hensyn til forebygging av hjerte- og karsykdom og nyrekomplikasjoner hos pasienter med hypertensjon. Dessverre har vi til nå ingen indisier på at slike studier vil bli gjennomført med aldosteronsyntasehemmere.
– Bivirkninger og komplikasjoner kan være et problem ved all langtidsbehandling. Her må man spesielt være oppmerksom på hyperkalemi, som kan takles med peroral kaliumsenkende behandling, sier Kjeldsen.