Artikkel
Skadelegevakten varslet politiet om en livstruende voldsepisode, men nektet senere å utlevere taushetsbelagt informasjon. Dette medførte flere runder i rettsapparatet, og resultatet ble en prinsipiell avklaring som helsepersonell må kjenne til.
Skadelegevakten ved Oslo universitetssykehus ble oppsøkt av en skadet person. Legevakten vurderte at personen hadde vært utsatt for livstruende vold. Det ble også vurdert som nødvendig å varsle politiet slik at fare for ytterligere alvorlig skade på andre kunne avverges der og da. Personens identitet eller annen taushetsbelagt informasjon ble ikke oppgitt til politiet. Etter varslingen mottok helsepersonellet nye opplysninger som tilsa at det ikke lenger forelå noen fare for ytterligere alvorlig personskade.
Helsepersonelloven § 31 – avvergingsplikten
Helsepersonelloven § 31 – avvergingsplikten
Helsepersonelloven § 31 er paragrafen som legene fulgte da politiet ble varslet om at det forelå en situasjon med risiko for ytterligere alvorlig personskade. Plikten inntrer typisk i situasjoner med pågående livstruende vold, men omfatter også det å avverge en allerede inntrådt skade fra å bli forverret dersom det ikke varsles. Sistnevnte kan være aktuelt ved behov for sikring av skadested, utrykning til ulykke på trafikkert vei eller utrykning for å hjelpe en person som er blitt utsatt for vold, uten visshet om gjerningspersonen(e) fortsatt utøver vold (1) . Hvis helsepersonell er kjent med en slik hendelse og ikke melder ifra, kan de straffeforfølges.
Helsepersonelloven § 23.4 – avvergingsretten
Helsepersonelloven § 23.4 – avvergingsretten
Helsepersonelloven § 23.4 åpner i tillegg for at helsepersonell kan velge å bryte taushetsplikten ved å informere nødetater som politiet i situasjoner som er mindre akutte og alvorlige enn situasjonene som faller inn under §31. Eksempler kan være vold i nære relasjoner der offeret er ivaretatt, men der det er gjentagelsesfare. Etter denne paragrafen har ikke helsepersonell plikt til å informere politiet, men har rett til å gjøre det hvis man etter en skjønnsmessig vurdering mener det er til pasientens beste.
Helsepersonelloven § 21 – taushetsplikten
Helsepersonelloven § 21 – taushetsplikten
Senere samme dag henvendte politiet seg til Skadelegevakten og ba om å få utlevert personopplysninger om pasienten. Anmodningen ble avslått med henvisning til taushetsplikten.
Oslo politidistrikt ba deretter Oslo tingrett om å pålegge Oslo universitetssykehus å utlevere de aktuelle personopplysningene til politiet. Tingretten tok utleveringsbegjæringen til følge, og politiet la frem kjennelsen for vakthavende senere samme kveld. Vakthavende kontaktet ledelsen, som igjen konfererte med juridisk avdeling, og vi ble enige om å ikke utlevere personopplysninger i denne konkrete saken. I stedet anket Oslo universitetssykehus tingrettens beslutning og anførte at politiet etterspurte informasjon som er taushetsbelagt etter helsepersonelloven § 21 og at varslingsplikt til nødetater som er hjemlet i helsepersonelloven § 31 bare gjelder når det er mulig å avverge en alvorlig skade gjennom varsling. Det er høy terskel for at denne plikten skal inntre, og en slik situasjon forelå ikke lenger.
Videre argumenterte sykehuset for at helsepersonelloven § 23.4, som gir helsepersonell mulighet til å gjøre unntak fra taushetsplikten og melde fra til politiet, ikke gir retten hjemmel til å pålegge utlevering av personopplysninger.
Helsepersonelloven
§ 21 Hovedregel om taushetsplikt
§ 23.4 Begrensninger i taushetsplikten
§ 31 Opplysninger til nødetater
Oslo universitetssykehus fikk fullt medhold da Oslo tingrett avsa ny beslutning. Denne beslutningen anket så påtalemyndigheten til lagmannsretten, som også ga Oslo universitetssykehus medhold (2) .
Hva betyr kjennelsen?
Hva betyr kjennelsen?
Kjennelsen slår fast at i en situasjon der helsepersonellet kan bidra til å avverge fare for alvorlig skade på person eller eiendom ved å varsle nødetater, har helsepersonellet plikt til å melde fra. Opplysningsplikten etter helsepersonelloven § 31 vil da gjelde, og helsepersonellet kan straffeforfølges hvis det ikke meldes fra. Dette innebærer at taushetsplikten må vike, fordi hensynet til å verne om liv og helse eller å hindre store materielle skader, vil veie tyngre enn hensynet til taushetsplikten.
Det er helsepersonellet selv som etter en interesseavveiing avgjør om opplysninger skal utleveres eller ikke
Helsepersonelloven § 23.4, derimot, gir opplysningsrett, men ikke plikt: Det er helsepersonellet selv som etter en interesseavveiing avgjør om opplysninger skal utleveres eller ikke. Det prinsipielt viktige som ble avklart i den aktuelle dommen, er at dette utelukkende er helsepersonellets avgjørelse. Retten kan ikke overprøve helsepersonellets vurdering om å ikke gi taushetsbelagte opplysninger videre (2) .