Artikkel
Professor dr.med. Odd Lingjærde døde 10.8.2023, 94 år gammel. Lingjærde vokste opp ved Lier sykehus, hvor hans far var overlege og direktør. Han begynte sin kliniske utdannelse som psykiater ved Lier sykehus. Senere arbeidet han ved Sentralsykehuset i Akershus (i dag Ahus) og ved nevrokjemisk laboratorium ved Psykiatrisk klinikk, Vinderen. Fra 1972 til 1984 var han professor ved Åsgård sykehus i Tromsø, og han satt blant annet i Universitetsstyret og i bystyret for Høyre. Han avsluttet sin karriere i 1999 som professor ved Universitetet i Oslo og som medlem av Rådet for medisinsk forskning.
Lingjærde var en fremragende forsker som nøt stor anerkjennelse både i Norden og internasjonalt. Han var særlig interessert i biologisk psykiatri og psykofarmakologi. 32 år gammel fikk han Skjelderups gullmedalje for sin forskning om tetrabenazin-behandling av psykoser. Han var en pioner i grunnforskning om serotonin, ti år før serotonin fikk allmenn interesse. Han påviste som den første i verden at litium kan forsterke antidepressivas effekt og at benzodiazepiner kunne dempe hørselshallusinasjoner ved schizofreni. Mens han var i Tromsø publiserte han flere artikler om vinterdepresjoner. Han var sentral i familieprosjektet ved Blakstad og Gaustad, som undersøkte årsaker til det følelsesmessige klimaet i familier med schizofreni. Prosjektet genererte mange doktorgrader. Han bidro vesentlig til et behandlingsforsøk med en omega-3-fettsyre og vitaminer ved schizofreni.
Han forstod tidlig at strukturert utredning av pasienter var en nødvendig forutsetning for god behandling. Han var hovedansvarlig for den internasjonale referanseskalaen for kartlegging av bivirkninger av psykofarmaka, UKU Side-Effect Rating Scale . Han var også den første i Norge som laget instruksjonsvideo for bruk av graderingsskala innen psykiatri (MADRS). Hans lærebok i psykofarmakologi, som kom i mange utgaver, var et must for psykiatere og farmakologer i Norge. Han skrev også en rekke populærvitenskapelige bøker om behandling av psykiske lidelser. Norges første lærebok i biologisk psykiatri (1999) ble skrevet til ære for ham, og han utgav i 2014 en biografi om sitt liv som psykiater.
Lingjærde var innvalgt medlem i Collegium International Neuro-Psychopharmacologicum (CINP), New York Academy of Science og Deutsche Gesellschaft für Psychiatrie und Nervenheilkunde. Han var leder og senere æresmedlem av Skandinavisk Selskab for Psykofarmakologi og visepresident i Verdensforeningen for biologisk psykiatri.
Lingjærde var beskjeden og hadde et varmt hjerte for de alvorlig syke. Sammen med sin nå avdøde kone Ragnhild spredde han livsglede, humor og varme. Dette sammen med hans store fagkunnskap inspirerte alle hans «elever».
Vi lyser fred over en enestående mann i norsk psykiatri.