Artikkel
Kåre Moen hevder i sin lederartikkel (1) at kvalitativ forskning bør baseres på samfunnsvitenskapelig innsikt. En grundig, og for oss leger relevant gjennomgang av kvalitativ forskning, ble gitt av Kirsti Malterud i Tidsskriftet allerede i 2002 (2) . Malterud påpeker at teoretisk samfunnsvitenskap ikke behøver å være overførbar til medisinsk forskning, og hun viser til et arbeide som insinuerer at det kan være «a form of sociological imperialism» (3) .
Er det en slik imperialisme som gjør seg gjeldende når Direktoratet for e-helse gjør bruk av kvalitative data i sin utvikling av anbefalinger og retningslinjer innenfor medisin (4) ? Vi bør stille spørsmål, ikke bare om pengebruken, men også om faglig innhold og kvalitet på det arbeidet som gjennomføres innenfor e-helse.
Malterud påpeker at vi skal velge kvantitative metoder hvis vi ønsker å besvare spørsmål som «hvor mye?», «hvor ofte?», «mer effektivt enn?» (2) . Men tradisjonell medisinsk statistikk besvarer ikke slike spørsmål! Det er på høy tid at tidsskriftredaksjoner (nasjonalt og internasjonalt) erkjenner at kvantifisering er bruk av tallene slik de er, og ikke omgjort til p-verdier (5) .