Vår gode kollega, tidligere utdanningssjef Einar Skoglund, døde 77 år gammel tirsdag 18. juli etter kort tids sykdom. I alle år hadde han en særdeles stødig og god hånd med alt som omhandlet legers etter- og videreutdanning. Opp gjennom årene er det mange medlemmer som har fått råd og hjelp av Einar i planleggingen av sin spesialistutdanning. Han var foreningens kunnskapskilde på sitt fagområde. Alltid beredt til å dele sin kunnskap og erfaring.
Einar var utdannet cand.mag. fra Det historisk-filosofiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Han var ansatt i Legeforeningen i hele 39 år, og gikk av med pensjon i 2013. I alle år arbeidet han med spesialistutdanning av leger, legefordeling, utdanningskapasitet og godkjenning av nye legespesialister. Einar var medlem av de nasjonale utvalgene for legefordeling og stillingsstruktur, og satt også i Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger hele rådets eksistens fra 1998–2013. Han var sekretær i mange år for Offentlige legers landsforening.
Arbeidsoppgavene fordret innsikt i et stort og krevende fagfelt. Legespesialistutdanningen gjennomgikk betydelige endringer i hans tid. På 70-tallet vedtok Landsstyret store endringer av spesialitetsstrukturen, og utviklingsarbeidet videre la grunnlag for at Sosial- og helsedepartementet vedtok Legeforeningens modell for samtlige spesialiteter fra 2000. På 80-tallet startet Legeforeningen en stor innsats for å forbedre veiledningen for leger i spesialisering. Einar var en sterk pådriver i oppbyggingen og utviklingen av spesialitetskomiteenes besøksordning i utdanningsavdelingene. Nye spesialiteter kom til, og i de 39 årene som Einar jobbet i foreningen vokste antall medlemmer fra 6 300 til nærmere 30 000.
Einar var en stor kapasitet og en viktig ressurs for Legeforeningens ledelse, tillitsvalgte, medlemmer og kolleger. Ingen andre hadde en slik oversikt over legespesialistutdanningen. Hans brede kompetanse og diplomatiske evne kom ofte til nytte når det var faglig uenighet om hvor oppgaver skulle plasseres og utvikles. Hans kompetanse var også etterspurt hos helsemyndighetene. Einar fremmet Legeforeningens synspunkter med tyngde og kløkt.
Vi husker en kollega med glimt i øyet, lun humor og en inkluderende væremåte. Han kunne sin Shakespeare og visene til Evert Taube. Han bød alltid på seg selv. Einar elsket skogen og friluftslivet, og jaktsesongen om høsten var hellig.
Våre tanker går til kona Georgia, barna Elisabeth og Bjørn Einar med familier samt de fire barnebarna. De har mistet en kjær ektemann, far, svigerfar og bestefar.
Vi minnes en god kollega og venn som har betydd mye for oss og for norsk helsetjeneste. Vi lyser fred over Einars gode minne.