Bjørn-Erik Kristiansen gikk bort 11. mai, 73 år gammel, omgitt av sine nærmeste på Vestsiden sykehjem i Porsgrunn. Parkinsons sykdom og kreft ble til slutt for mye for den sterke kroppen.
Bjørn-Erik vokste opp på Nesodden. På Oslo Katedralskole kom han i kontakt med KFUM-kameratene, som ble viktig i hans liv. Bjørn-Erik var en habil sprinter og 400 meterløper og ble norgesmester i juniorklassen på 4 x 400 meter stafett. Han var en viktig løper på stafettlaget til KFUM, som hevdet seg i toppen nasjonalt, bl.a. i Holmenkollstafetten. Bjørn-Erik sparte seg aldri. Han var løperen som stoppet og spydde i siste sving på 800 meter, før han spurtet til mål. Bjørn-Erik var offensiv, nølte sjelden og så seg mer framover enn bakover. Han var kjapp på avtrekkeren på rypejakt, pushet gasspedalen på landeveien, elsket å stå på brett av de fleste slag, til vanns og til lands. Han kom gjerne feiende på rullebrett til møter og forelesninger.
Også sykdommen møtte han offensivt, til stor hjelp for mange. Engasjementet og nærværet ble aldri borte. Han startet med forskning som student, da han gjennomførte og publiserte en selvkomponert og beryktet studie av en bakterie som herjet blant svenske barn på feriekoloni. Hans videre virke i Nord-Norge og Telemark som forsker, gründer og professor var også både innovativt og suksessfylt i mange år.
Diktet «Stillhet» av den samiske forfatteren Nils-Aslak Valkeapää beskriver for oss tiden etter Bjørn-Erik:
og når alt er forbi
Det blir hørbart stille etter Bjørn-Erik, for livet hans var preget av det motsatte, og vi vil savne hans hørbare aktivitet, engasjement, oppfinnsomhet, kreativitet og maksimale innsats. Vi vil aldri glemme vår gode venn, og sender varme tanker til hans mange og nære pårørende.