Protonpumphemmere (PPI) til barn.
Helge L. Waldum,
Professor, NTNU Helge.waldum@ntnu.no
Jeg leste med interesse artikkelen om bruk av protonpumpehemmere til barn [1]. Basert på fysiologiske studier gjennom 40 år har vi advart mot slik bruk [2], særlig til barn som har en lang forventet livslengde foran seg. Forfatterne påpeker korrekt at det ikke er studier som viser noen effekt av protonpumpehemmere på oppgulping hos spedbarn [1].
Bruk av protonpumpehemmere kan på lang sikt ha skadelige konsekvenser på grunn av følgende to mekanismer som begge kan ha lang latenstid: For det første er magesaftens hovedoppgave er å drepe nedsvelgede mikrorgansimer. Bortfall av denne effekten medfører at farlige mikrorganismer kommer over til tarmen, og via penetrasjon når kroppens indre inkludert sentralnervesystemet. Jeg vil minne om at en ikke vet årsaken til de fleste kroniske betennelsessykdommer eller de degenerative nervesykdommer. Latenstider på mange dekader bør nå være velkjent. For det andre avspeiles magesyrens biologiske betydning ved at kroppen gjør hva den kan for å gjenopprette normal surhet i magen via hormonet gastrin, Gastrin stimulerer den histaminproduserende ECL-cellen til frigjøring av histamin samt proliferasjon. Imidlertid vil vedvarende økte nivåer av gastrin føre til svulstutvikling av variabel malignitetsgrad fra ECL-cellen (2).
Dessverre er medisinerstudiet mange steder vesentlig rettet mot symptomatologi og resultater av studier og i mindre grad mot fysiologi. Derfor blir det lagt liten vekt på betydningen av den funksjon man fjerner, samt mangelen på kunnskap en har om etiologi for de viktigste sykdommer. Dessverre tror mange at autoimmunitet og forstyrrelser i tarmens mikrobiom er de viktigste årsaker til mange av de kroniske sykdommer.
1. Closs, ER, Lyamori M, Øymar, K et al.. Regionale forskjeller i bruk av protonpumpehemmere hos barn. Tidsskr Nor Legeforen 2023, doi:doi: 10.4045/tidsskr.22.0771.
2. Waldum, HL, Hauso, Ø, Fossmark, R. The regulation of gastric acid secretion - clinical perspectives. Acta Physiol (Oxf) 2014, 210, 239-256, doi:10.1111/apha.12208.
Protonpumpehemmere til barn
Protonpumphemmere (PPI) til barn.
Helge L. Waldum,
Professor, NTNU
Helge.waldum@ntnu.no
Jeg leste med interesse artikkelen om bruk av protonpumpehemmere til barn [1]. Basert på fysiologiske studier gjennom 40 år har vi advart mot slik bruk [2], særlig til barn som har en lang forventet livslengde foran seg. Forfatterne påpeker korrekt at det ikke er studier som viser noen effekt av protonpumpehemmere på oppgulping hos spedbarn [1].
Bruk av protonpumpehemmere kan på lang sikt ha skadelige konsekvenser på grunn av følgende to mekanismer som begge kan ha lang latenstid: For det første er magesaftens hovedoppgave er å drepe nedsvelgede mikrorgansimer. Bortfall av denne effekten medfører at farlige mikrorganismer kommer over til tarmen, og via penetrasjon når kroppens indre inkludert sentralnervesystemet. Jeg vil minne om at en ikke vet årsaken til de fleste kroniske betennelsessykdommer eller de degenerative nervesykdommer. Latenstider på mange dekader bør nå være velkjent. For det andre avspeiles magesyrens biologiske betydning ved at kroppen gjør hva den kan for å gjenopprette normal surhet i magen via hormonet gastrin, Gastrin stimulerer den histaminproduserende ECL-cellen til frigjøring av histamin samt proliferasjon. Imidlertid vil vedvarende økte nivåer av gastrin føre til svulstutvikling av variabel malignitetsgrad fra ECL-cellen (2).
Dessverre er medisinerstudiet mange steder vesentlig rettet mot symptomatologi og resultater av studier og i mindre grad mot fysiologi. Derfor blir det lagt liten vekt på betydningen av den funksjon man fjerner, samt mangelen på kunnskap en har om etiologi for de viktigste sykdommer. Dessverre tror mange at autoimmunitet og forstyrrelser i tarmens mikrobiom er de viktigste årsaker til mange av de kroniske sykdommer.
1. Closs, ER, Lyamori M, Øymar, K et al.. Regionale forskjeller i bruk av protonpumpehemmere hos barn. Tidsskr Nor Legeforen 2023, doi:doi: 10.4045/tidsskr.22.0771.
2. Waldum, HL, Hauso, Ø, Fossmark, R. The regulation of gastric acid secretion - clinical perspectives. Acta Physiol (Oxf) 2014, 210, 239-256, doi:10.1111/apha.12208.