I Tidsskriftets redaksjonelle kommentar om Dagbladets artikkelserie «En syk skinasjon» anføres at serien «satte et viktig fokus på kvinnelige unge utøvere og mulige langtids effekter av lite næringsinntak i forhold til treningsmengde. … Det er utvilsomt en god artikkelserie, …» (1, 2). Tidsskriftet setter med dette et kvalitetsstempel på artikkelserien og karakteriserer idrettsledere og idrettsleger som unnfallende.
Hverken idrettsledere eller idrettsleger har vist unnfallenhet. Det de har gjort er å ta vare på det de har kompetanse til å ta vare på. Unnfallenheten ligger hos andre, hos oss leger med vitenskapelig kompetanse.
Når Tidsskriftet går god for Dagbladets publikasjoner, finner jeg grunn til å spørre: I hvilken grad har Tidsskriftet utført en adekvat faglig vurdering? Er det gjort en «fagfellevurdering» slik man forutsetter er et krav før publisering av forskningsresultater? Stoler Tidsskriftet på at de nevnte kommentarer fra professorkompetente personer tilsvarer en slik uavhengigfaglig vurdering?
Tidsskriftet hevder at Dagbladet har tatt fatt i et problem som mangler forskning. Det riktige er at det foreligger et vell av forskning. Problemet ligger i en unnfallenhet fra medisinsk fagkompetanse når det gjelder fortolkning av foreliggende data.
Tidsskriftet anfører at Dagbladet utførte medisinske undersøkelser, blant annet røntgenundersøkelser og hormonundersøkelser. Noen grunnleggende forhold må nevnes: Dette dreier seg nesten utelukkende om utøvere av utholdenhetsidretter, som for eksempel langdistanseløp, hvor lav vekt er en fordel. Når Dagbladet for eksempel finner det som benevnes lave verdier av aBMD (areal Bone Mineral Density) hos kvinner som var aktive innenfor utholdenhetsidretter for 30 år siden, er det som forventet. Videre viser blodprøvene en rekke parametere som avviker fra gjennomsnittsverdier. Igjen, dette er blodprøver som hos noen avviker fra «folk flest», men som ikke uten nærmere klinisk vurdering viser sykdom.
Jeg anbefaler Tidsskriftets redaksjon, Dagbladets journalister og professorkompetente personer som har lånt sitt navn til Dagbladet, å lese artikkelen Female Athlete Triad and Relative Energy Deficiency in Sport: A Focus on Scientific Rigor (3). Her er alle problemstillinger som Dagbladet reiser grundig dokumentert og diskutert. Dette er et voluminøst arbeide, kortversjonen er: Man finner assosiasjoner, men det er langt frem til å vise årsakssammenheng.
Litteratur
1. Enden T. Likhet for helseforskningsloven. Tidsskr Nor Legeforen 2023; 143. doi: 10.4045/tidsskr.23.0386
2. Rasmussen J, Oksnes BJ, Gaarder J et al. En syk ski-nasjon. Dagbladet. https://www.dagbladet.no/syk-skinasjon Lest 22.6. 2023
3. Williams NI, Koltun KJ, Strock NCA et al. Female Athlete Triad and Relative Energy Deficiency in Sport: A Focus on Scientific Rigor. Exerc Sport Sci Rev 2019; 47: 197-205.
Mangelfull vitenskapelighet
I Tidsskriftets redaksjonelle kommentar om Dagbladets artikkelserie «En syk skinasjon» anføres at serien «satte et viktig fokus på kvinnelige unge utøvere og mulige langtids effekter av lite næringsinntak i forhold til treningsmengde. … Det er utvilsomt en god artikkelserie, …» (1, 2). Tidsskriftet setter med dette et kvalitetsstempel på artikkelserien og karakteriserer idrettsledere og idrettsleger som unnfallende.
Hverken idrettsledere eller idrettsleger har vist unnfallenhet. Det de har gjort er å ta vare på det de har kompetanse til å ta vare på. Unnfallenheten ligger hos andre, hos oss leger med vitenskapelig kompetanse.
Når Tidsskriftet går god for Dagbladets publikasjoner, finner jeg grunn til å spørre: I hvilken grad har Tidsskriftet utført en adekvat faglig vurdering? Er det gjort en «fagfellevurdering» slik man forutsetter er et krav før publisering av forskningsresultater? Stoler Tidsskriftet på at de nevnte kommentarer fra professorkompetente personer tilsvarer en slik uavhengigfaglig vurdering?
Tidsskriftet hevder at Dagbladet har tatt fatt i et problem som mangler forskning. Det riktige er at det foreligger et vell av forskning. Problemet ligger i en unnfallenhet fra medisinsk fagkompetanse når det gjelder fortolkning av foreliggende data.
Tidsskriftet anfører at Dagbladet utførte medisinske undersøkelser, blant annet røntgenundersøkelser og hormonundersøkelser. Noen grunnleggende forhold må nevnes: Dette dreier seg nesten utelukkende om utøvere av utholdenhetsidretter, som for eksempel langdistanseløp, hvor lav vekt er en fordel. Når Dagbladet for eksempel finner det som benevnes lave verdier av aBMD (areal Bone Mineral Density) hos kvinner som var aktive innenfor utholdenhetsidretter for 30 år siden, er det som forventet. Videre viser blodprøvene en rekke parametere som avviker fra gjennomsnittsverdier. Igjen, dette er blodprøver som hos noen avviker fra «folk flest», men som ikke uten nærmere klinisk vurdering viser sykdom.
Jeg anbefaler Tidsskriftets redaksjon, Dagbladets journalister og professorkompetente personer som har lånt sitt navn til Dagbladet, å lese artikkelen Female Athlete Triad and Relative Energy Deficiency in Sport: A Focus on Scientific Rigor (3). Her er alle problemstillinger som Dagbladet reiser grundig dokumentert og diskutert. Dette er et voluminøst arbeide, kortversjonen er: Man finner assosiasjoner, men det er langt frem til å vise årsakssammenheng.
Litteratur
1. Enden T. Likhet for helseforskningsloven. Tidsskr Nor Legeforen 2023; 143. doi: 10.4045/tidsskr.23.0386
2. Rasmussen J, Oksnes BJ, Gaarder J et al. En syk ski-nasjon. Dagbladet. https://www.dagbladet.no/syk-skinasjon Lest 22.6. 2023
3. Williams NI, Koltun KJ, Strock NCA et al. Female Athlete Triad and Relative Energy Deficiency in Sport: A Focus on Scientific Rigor. Exerc Sport Sci Rev 2019; 47: 197-205.