De siste par årene har Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) utgitt to rapporter som omhandler behandling av mennesker med alvorlig psykisk sykdom og voldsrisiko (1,2). I en debattartikkel konkluderer overlege Jeanette Bjørke at rapportene «bidreg til forvirring og fragmentering» (3).
Ukom’s rapporter har primært fokus på «samfunnsansvaret». Det er klare anbefalinger om økt bruk av «politifunksjonen» i møtet med de alvorlig syke. Rapportene har noen fornuftige råd. Svakhetene er likevel så store at rapportene også bidrar til økt stigmatisering.
Det er til enhver tid få mennesker i samfunnet som medfører en reell fare for andre. Et lite fåtall av disse er psykisk syke. De er farlige i korte perioder. De aller fleste har den temporære farligheten utløst av rusmidler. Her er sannsynligvis amfetaminer i en særstilling. En prospektiv studie fra norske psykiatriske akuttavdelinger fant at minst 15% av pasienter hadde brukt amfetaminer forut for innleggelsen (4).
En økt «politifunksjon» i behandlingen de alvorlig psykisk syke vil ha som sannsynlig konsekvens økt bruk av tvungent psykisk helsevern og økt bruk av antipsykotika. Vitenskapelig dokumentasjonen av positive effekter ved disse virkemidlene er generelt mangelfull (5).
Én av Ukom’s rapporter har 46 referanser. En rekke viktige nasjonale og internasjonale arbeider er utelatt. Rapportene kan gi inntrykk av at ved hjelp av økt kontakt mellom politi og behandlingsapparat, økt bruk av strukturerte utredningsinstrumenter, og rutinemessig innhenting av erklæringer fra rettssakkyndige spesialister, kan behandlingsapparatet redusere antallet fremtidige voldshendelser. Sannheten er den at det er og vil være begrenset hvor godt vi kan predikere farlighet. Hvis vi skal forhindre én alvorlig hendelse må uakseptabelt mange være underlagt betydelig tvang over lang tid (6).
Det er en rekke internasjonale publikasjoner som gir oppdatert og fornuftig informasjon om dette komplekse feltet. Appelbaum’s artikkel er ett eksempel (7). Ukom’s to publikasjoner bidrar dessverre lite i positiv retning. De bidrar heller til ytterligere stigmatisering av en pasientgruppe som absolutt ikke trenger det.
Litteratur:
1. Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom). Helsehjelp til personer med alvorlig psykisk lidelse og voldsrisiko. https://ukom.no/rapporter/helsehjelp-til-personer-med-alvorlig-psykisk-lidelse-og-voldsrisiko-copy/sammendrag Lest 27.4.2023
2. Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom). Hva kan vi lære etter et drap begått i psykotisk tilstand? Helsehjelp og samfunnsvern for pasienter med psykose og økt voldsrisiko. Rapport 5-2021. https://ukom.no/rapporter/hva-kan-vi-laere-etter-et-drap-begatt-i-psykotisk-tilstand/sammendrag Lest 27.4.2023.
3. Bjorke J. Undersøkingskommisjonen bidreg til forvirring og fragmentering. Tidsskr Nor Legeforen 2023.
doi: 10.4045/tidsskr.23.0105.
4. Mordal J, Holm B, Morland J et al. Recent substance intake among patients admitted to acute psychiatric wards: physician's assessment and on-site urine testing compared with comprehensive laboratory analyses. J Clin Psychopharmacol. 2010; 30: 455-9. doi: 10.1097/JCP.0b013e3181e61923.
5. Norsk psykiatrisk forening (NPF). Strategi for reduksjon og kvalitetssikring av tvang innen det psykiske helsevern. 2018. https://www.legeforeningen.no/contentassets/12e1db020a0e4d46ba5d03894d9… Lest 27.4.2023.
6. Palmstierna T. Only about 1 in 30 predictions of assault by discharged psychiatric patients will be correct. BMJ. 1999; 319: 1270.
7. Appelbaum PS. In Search of a New Paradigm for Research on Violence and Schizophrenia. Am. J. Psychiatry. 2019; 176: 677-9. doi: 10.1176/appi.ajp.2019.19070678.
Ukom bidrar til stigmatisering av psykisk syke
De siste par årene har Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) utgitt to rapporter som omhandler behandling av mennesker med alvorlig psykisk sykdom og voldsrisiko (1,2). I en debattartikkel konkluderer overlege Jeanette Bjørke at rapportene «bidreg til forvirring og fragmentering» (3).
Ukom’s rapporter har primært fokus på «samfunnsansvaret». Det er klare anbefalinger om økt bruk av «politifunksjonen» i møtet med de alvorlig syke. Rapportene har noen fornuftige råd. Svakhetene er likevel så store at rapportene også bidrar til økt stigmatisering.
Det er til enhver tid få mennesker i samfunnet som medfører en reell fare for andre. Et lite fåtall av disse er psykisk syke. De er farlige i korte perioder. De aller fleste har den temporære farligheten utløst av rusmidler. Her er sannsynligvis amfetaminer i en særstilling. En prospektiv studie fra norske psykiatriske akuttavdelinger fant at minst 15% av pasienter hadde brukt amfetaminer forut for innleggelsen (4).
En økt «politifunksjon» i behandlingen de alvorlig psykisk syke vil ha som sannsynlig konsekvens økt bruk av tvungent psykisk helsevern og økt bruk av antipsykotika. Vitenskapelig dokumentasjonen av positive effekter ved disse virkemidlene er generelt mangelfull (5).
Én av Ukom’s rapporter har 46 referanser. En rekke viktige nasjonale og internasjonale arbeider er utelatt. Rapportene kan gi inntrykk av at ved hjelp av økt kontakt mellom politi og behandlingsapparat, økt bruk av strukturerte utredningsinstrumenter, og rutinemessig innhenting av erklæringer fra rettssakkyndige spesialister, kan behandlingsapparatet redusere antallet fremtidige voldshendelser. Sannheten er den at det er og vil være begrenset hvor godt vi kan predikere farlighet. Hvis vi skal forhindre én alvorlig hendelse må uakseptabelt mange være underlagt betydelig tvang over lang tid (6).
Det er en rekke internasjonale publikasjoner som gir oppdatert og fornuftig informasjon om dette komplekse feltet. Appelbaum’s artikkel er ett eksempel (7). Ukom’s to publikasjoner bidrar dessverre lite i positiv retning. De bidrar heller til ytterligere stigmatisering av en pasientgruppe som absolutt ikke trenger det.
Litteratur:
1. Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom). Helsehjelp til personer med alvorlig psykisk lidelse og voldsrisiko. https://ukom.no/rapporter/helsehjelp-til-personer-med-alvorlig-psykisk-lidelse-og-voldsrisiko-copy/sammendrag Lest 27.4.2023
2. Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom). Hva kan vi lære etter et drap begått i psykotisk tilstand? Helsehjelp og samfunnsvern for pasienter med psykose og økt voldsrisiko. Rapport 5-2021. https://ukom.no/rapporter/hva-kan-vi-laere-etter-et-drap-begatt-i-psykotisk-tilstand/sammendrag Lest 27.4.2023.
3. Bjorke J. Undersøkingskommisjonen bidreg til forvirring og fragmentering. Tidsskr Nor Legeforen 2023.
doi: 10.4045/tidsskr.23.0105.
4. Mordal J, Holm B, Morland J et al. Recent substance intake among patients admitted to acute psychiatric wards: physician's assessment and on-site urine testing compared with comprehensive laboratory analyses. J Clin Psychopharmacol. 2010; 30: 455-9. doi: 10.1097/JCP.0b013e3181e61923.
5. Norsk psykiatrisk forening (NPF). Strategi for reduksjon og kvalitetssikring av tvang innen det psykiske helsevern. 2018. https://www.legeforeningen.no/contentassets/12e1db020a0e4d46ba5d03894d9… Lest 27.4.2023.
6. Palmstierna T. Only about 1 in 30 predictions of assault by discharged psychiatric patients will be correct. BMJ. 1999; 319: 1270.
7. Appelbaum PS. In Search of a New Paradigm for Research on Violence and Schizophrenia. Am. J. Psychiatry. 2019; 176: 677-9. doi: 10.1176/appi.ajp.2019.19070678.