«Boikott mamma»
– Har engasjementet ditt hatt en pris?
– Ja, for barna mine har det nok det. Jeg har sett litt for mange skoleavslutninger på brokete internettlinjer. Jeg har et nært forhold til dem, samtidig som jeg gjerne skulle ha vært litt mer til stede opp igjennom, reflekterer hun.
Hun har kanskje gått glipp av noen juleavslutninger, men det har ikke hindret barna i å arve en viss politisk innstilling. Hun husker en juletilstelning hun var til stede sammen med datteren. Det ble sunget en julesang av en solist som avsluttet med høystemt vibrato i den avsluttende strofen: «King av Israaaeel».
– Da spratt Sofia, tre år, opp på stolen sin med knyttet neve og ropte: «Boikott Israel og fri Palestina!». Det var morsomt, men det ble en del blikk, husker Lossius og ler.
Det er ikke bare Israel Lossius´ barn har lært seg å protestere mot. De har også kjempet for egne rettigheter ved å boikotte mammaen sin.
– De fikk ikke se så mye på tv da de var små, så på et tidspunkt hadde de fått nok. De var da ti, åtte og syv år, forsvant ut i garasjen og spikret sammen plakater der de hadde skrevet 'Boikott mamma! La barna se på tv!'. De gikk rundt huset med ropert, som de også hadde funnet i garasjen og ropte 'Boikott mamma! Boikott mamma!', forteller Lossius lattermildt.
– Vi gikk jo mye i demonstrasjonstog. Det er kjekt å gå i tog, ler hun.
– Liker du å være i opposisjon?
Hun blir stille en liten stund.
– Jeg synes det er veldig mye som er veldig urettferdig og som jeg har lyst til å si ifra om. Og så synes jeg at folk holder kjeft veldig ofte der man burde sagt ifra, mener hun.
– Alt vi gjør er jo egentlig politisk. Satt på spissen er jo nesten hvert eneste valg vi tar på jobb politisk, slår hun fast. Hun fortsetter:
– De fleste av oss leger har ofte levd beskyttede liv og vet veldig lite om hva som skjer i verdenen rundt oss. Vi burde kommet oss mer ut og drukket mer te, snakket mer med folk, vært mer åpne.
Som kommunelege i Berlevåg ble hun opptatt av de store forskjellene i tjenestetilbudet. Hun tenker at det også er noen likheter mellom Finnmark og Gaza.
– Noen steder i Finnmark er helsetilbudet helt elendig, og folk må ta til takke med et tilbud ingen i sør ville ha funnet seg i. Det er en enorm urettferdighet i forhold til ressursfordeling, konstaterer hun.
– Har du noen gang hatt politiske ambisjoner?
– Nei, det er det mange som er bedre på enn meg. Jeg må være på gulvet. Jeg tenker at vi i klinikken er på gulvet. Og det er der jeg trives, avslutter Hanne Lossius.