Nyhlen, Brattgjerd, m.fl. uttrykker i en kommentar bekymring for at et språk som tar sikte på å være inkluderende overfor trans- og intersexpersoner, gir utvannede kjønnsbegreper med negative implikasjoner.
For det første påstår forfatterne at det finnes kun to kjønn og at språket dermed er upresist. Hvor mange kjønn som finnes, gitt variasjoner i kroppslige trekk og opplevde kjønnsidentiteter, kan vi legge til side som et filosofisk spørsmål. I en helsefaglig sammenheng er det uansett viktig å bruke et språk som pasienten selv er komfortabel med og respekterer pasientens psykologiske integritet.
Mer relevant er kanskje innvendingene om at en språkbruk som inkluderer kjønnsminoriteter kan gå på bekostning av klar og effektiv språkbruk ovenfor majoritetsbefolkningen. Forfatterne er særlig redd for at kvinner blir «usynliggjort i inkluderingens navn» dersom begrepet ‘kvinne’ erstattes med nøytrale og avkjønnede begreper som f.eks. ‘personer som føder’ eller ‘kropper med vagina’.
Det er viktig at informasjon om helse når ut til målgruppene. Når målgruppen er kvinner som forstår seg selv som kvinner, så er det uproblematisk å bruke begrepet ‘kvinne’ for å snakke om denne gruppen. Forfatterne lykkes ikke å vise at noen ønsker å fjerne begrepet ‘kvinne’ fra medisinsk formidling. Kilden som forfatterne viser til som kroneksempelet på avkjønnet språk bruker begrepet ‘kvinne’ aktivt og snakker om ‘women’s bodies’ og ‘women’s pain’ (1).
Transpersoner er uansett en viktig målgruppe. Vi vet at transpersoner rapporterer om dårligere helse og funksjonsevne enn cispersoner og at mange har erfaringer med å bli diskriminert i helsevesenet (2, s. 76, 105). Et ekskluderende og feilkjønnede språk kan være et ytterligere hinder for å oppsøke og motta helsehjelp.
Og hvis vi skal ta forfatternes påstand om at «Medisinsk språk bør være presist, og bruke tydelige begreper for unike fenomener» seriøst, så er nettopp et språk som ikke er unødvendig kjønnet ofte det vi trenger. Det er ikke kjønn som er relevant, men kroppslige trekk. Hvis vi f.eks. skal snakke om risiko for brystkreft og behov for regelmessig mammografi, så er den mest relevante målgruppen alle som har utviklet en anatomi med bryster som har melkeganger og melkekjertler. Dette inkluderer ciskvinner, men også mange transmenn, mange transkvinner, og mange ikke-binære personer (3).
Det er ingen tvil om at språk som refererer til fysiske egenskaper heller enn kjønn er mer vitenskapelig presist. Når det kommer til kommunikasjon og formidling må likevel presisjon og forståelighet veies opp mot hverandre. Det er imidlertid liten grunn til å tro at begreper som «personer med vagina» mangler forståelighet. Det er mer presist enn kjønnede begrep og inkluderer alle som har en vagina, uansett kjønn.
Litteraturliste
1. Davis S. Periods on display. Lancet 2021; 398: 1124-25
2. Andersen M, Eggebø H, Stubberud E et al. Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen, 2021.
3. Parikh U, Mausner E, Chhor C et al. Breast Imaging in Transgender Patients: What the Radiologist Should Know. Radiographics 2020; 40: 13-27.
Presise kjønnsbegrep
Nyhlen, Brattgjerd, m.fl. uttrykker i en kommentar bekymring for at et språk som tar sikte på å være inkluderende overfor trans- og intersexpersoner, gir utvannede kjønnsbegreper med negative implikasjoner.
For det første påstår forfatterne at det finnes kun to kjønn og at språket dermed er upresist. Hvor mange kjønn som finnes, gitt variasjoner i kroppslige trekk og opplevde kjønnsidentiteter, kan vi legge til side som et filosofisk spørsmål. I en helsefaglig sammenheng er det uansett viktig å bruke et språk som pasienten selv er komfortabel med og respekterer pasientens psykologiske integritet.
Mer relevant er kanskje innvendingene om at en språkbruk som inkluderer kjønnsminoriteter kan gå på bekostning av klar og effektiv språkbruk ovenfor majoritetsbefolkningen. Forfatterne er særlig redd for at kvinner blir «usynliggjort i inkluderingens navn» dersom begrepet ‘kvinne’ erstattes med nøytrale og avkjønnede begreper som f.eks. ‘personer som føder’ eller ‘kropper med vagina’.
Det er viktig at informasjon om helse når ut til målgruppene. Når målgruppen er kvinner som forstår seg selv som kvinner, så er det uproblematisk å bruke begrepet ‘kvinne’ for å snakke om denne gruppen. Forfatterne lykkes ikke å vise at noen ønsker å fjerne begrepet ‘kvinne’ fra medisinsk formidling. Kilden som forfatterne viser til som kroneksempelet på avkjønnet språk bruker begrepet ‘kvinne’ aktivt og snakker om ‘women’s bodies’ og ‘women’s pain’ (1).
Transpersoner er uansett en viktig målgruppe. Vi vet at transpersoner rapporterer om dårligere helse og funksjonsevne enn cispersoner og at mange har erfaringer med å bli diskriminert i helsevesenet (2, s. 76, 105). Et ekskluderende og feilkjønnede språk kan være et ytterligere hinder for å oppsøke og motta helsehjelp.
Og hvis vi skal ta forfatternes påstand om at «Medisinsk språk bør være presist, og bruke tydelige begreper for unike fenomener» seriøst, så er nettopp et språk som ikke er unødvendig kjønnet ofte det vi trenger. Det er ikke kjønn som er relevant, men kroppslige trekk. Hvis vi f.eks. skal snakke om risiko for brystkreft og behov for regelmessig mammografi, så er den mest relevante målgruppen alle som har utviklet en anatomi med bryster som har melkeganger og melkekjertler. Dette inkluderer ciskvinner, men også mange transmenn, mange transkvinner, og mange ikke-binære personer (3).
Det er ingen tvil om at språk som refererer til fysiske egenskaper heller enn kjønn er mer vitenskapelig presist. Når det kommer til kommunikasjon og formidling må likevel presisjon og forståelighet veies opp mot hverandre. Det er imidlertid liten grunn til å tro at begreper som «personer med vagina» mangler forståelighet. Det er mer presist enn kjønnede begrep og inkluderer alle som har en vagina, uansett kjønn.
Litteraturliste
1. Davis S. Periods on display. Lancet 2021; 398: 1124-25
2. Andersen M, Eggebø H, Stubberud E et al. Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen, 2021.
3. Parikh U, Mausner E, Chhor C et al. Breast Imaging in Transgender Patients: What the Radiologist Should Know. Radiographics 2020; 40: 13-27.