Endringer i legearbeidsmarkedet

Andre private aktører – skillet mellom ansatt og oppdragstaker

Det skjer for tiden en offensiv markedsføring for å rekruttere leger også til andre helprivate aktører, herunder nye digitale legetjenester. Vi ser flere eksempler på brudd på arbeidsmiljølovgivningen og kreative vilkår som er vanskelig for legen å overskue konsekvensene av.

Vi ser i denne sammenheng en økning i saker der det må vurderes om legen er oppdragstaker eller ansatt. En oppdragstaker er næringsdrivende, og derfor ikke arbeidstaker i arbeidsmiljølovens forstand. Et oppdragstakerforhold omfattes ikke av arbeidsmiljøloven, og en oppdragstaker har ikke det samme vern og de samme rettigheter som en arbeidstaker har. En oppdragstaker har en friere stilling i den forstand at vedkommende normalt sett ikke er underlagt sin oppdragsgivers ledelse og kontroll. Oppdragstakeren vil i praksis også i større utstrekning kunne utføre oppgaver for flere enn det som normalt gjelder for en arbeidstaker.

Om man anses som oppdragstaker eller arbeidstaker har ikke bare betydning for rettigheter og plikter i selve arbeidsforholdet, men også for skatterettslige forpliktelser, plikt for oppdragsgiver til å betale arbeidsgiveravgift og sosiale ytelser. Som hovedregel er det virksomheten som har benyttet arbeidskraften som sitter med den økonomiske risikoen. Det vil likevel som regel være en fordel for legen selv også å treffe riktig på hvordan tilknytningsforholdet vurderes, ikke minst for å unngå uklarheter og ressurskrevende tvister underveis eller etter et avtaleforhold. Det har vært flere rettssaker om denne problematikken, noe som er svært krevende for alle involverte.

Hvorvidt man reelt sett er arbeidstaker eller oppdragstaker beror på en konkret helhetsvurdering hvor en rekke momenter er relevant. Dersom forholdet reelt sett oppfyller vilkårene for å være et ansettelsesforhold er det uten betydning hva partene har avtalt mellom seg. I rettspraksis er det særlig syv punkter som er trukket frem som sentrale for vurderingen av om man er oppdragstaker eller arbeidstaker:

1. Arbeidstakeren har plikt til å stille sin personlige arbeidskraft til rådighet og kan ikke bruke medhjelpere for egen regning

2. Arbeidstakeren har plikt til å underordne seg arbeidsgiverens ledelse og kontroll av arbeidet.

3. Arbeidsgiveren stiller til rådighet arbeidsrom, maskiner, redskap, arbeidsmaterialer eller andre hjelpemidler som er nødvendige for arbeidets utførelse.

4. Arbeidsgiveren bærer risikoen for arbeidsresultatet.

5. Arbeidstakeren får vederlag i en eller annen form for lønn.

6. Tilknytningsforholdet mellom partene har en noenlunde stabil karakter, og er oppsigelig med bestemte frister.

7. Hvis det arbeides hovedsakelig for én oppdragsgiver vil dette også kunne tale for at forholdet reelt sett er et arbeidstakerforhold