En nesten helautomatisk kunstig bukspyttkjertel ga bedre blodsukkerkontroll hos både barn og voksne med type 1-diabetes.
Datakunstnerisk fremstilling av bukspyttkjertel. Digitalillustrasjon: Science Photo Library / NTB God blodsukkerkontroll gjennom hele døgnet er den viktigste måten å redusere diabetiske senkomplikasjoner på. Det finnes i dag pumpe- og sensorteknologi for halvautomatisk administrasjon av insulin, men slikt utstyr er som regel avhengig av informasjon om blant annet døgndosen av insulin, insulinsensitivitet og at pasientene beregner karbohydratmengde i hvert måltid.
I en ikke-blindet multisenterstudie nylig publisert i New England Journal of Medicine har forskere nå undersøkt om blodsukkerkontrollen ble bedre når man brukte en kunstig bukspyttkjertel (pankreas) med høy grad av automasjon, såkalt bionisk pankreas (1) . Pasienten har en sensor festet til huden, som kommuniserer med en liten insulinpumpe med subkutan nål. Pasienten trenger kun å legge inn sin kroppsvekt og en grov kvalitativ vurdering av måltider (som «vanlig», «mer» og «mindre»). Enhetens algoritmer justerer så kontinuerlig insulindosene basert på pasientens behov.
326 pasienter med type 1-diabetes i alderen 6–79 år ble randomisert 2: 1 til kunstig bukspyttkjertel eller til å fortsette med den administrasjonsformen av insulin som de allerede brukte. Etter 13 uker ble glykert hemoglobin (HbA1c) redusert med 0,5 prosentpoeng i gruppen med kunstig bukspyttkjertel, mot uendret nivå i kontrollgruppen (p < 0,001). Alvorlig hypoglykemi oppsto med hhv. 18 og 11 hendelser per 100 deltakerår, men forskjellen var ikke signifikant (p = 0,39). Ingen pasienter utviklet diabetisk ketoacidose.
– Denne studien er veldig interessant og viktig fordi behandlingen er enkel å gjennomføre og likevel gir bedre metabolsk kontroll, sier Pål Rasmus Njølstad, som er professor og leder for PRESIS-DIA, et forskningssenter for presisjonsmedisin ved diabetes i Bergen. Han påpeker at over halvparten av pasientene i studien var 6–18 år, slik at behandlingen er aktuell også for barn.
Njølstad ønsker seg enda bedre metabolsk kontroll, slik at brukerne kan oppnå normoglykemi.
– Denne typen insulinbehandling kan være et viktig skritt på veien mot normalisering av blodsukkeret for barn og voksne med type 1-diabetes, sier han.