Torbjørn Vatnaland, født 13.3.1943, døde 13.8.2022.
Torbjørns far, den tyskjødiske Norbert Ernst, kom som flyktning til Norge i 1933. I april 1940 flyktet han til Sverige, der han traff norske Margaret. Torbjørn ble født i Stockholm i mars 1943.
Etter krigen ble hans mor gift på nytt med motstandshelten John Kristoffersen. Torbjørn vokste opp i Stockholm, Oslo og Brønnøysund. Etter studiet i medisin valgte han psykiatri som spesialitet. Han har arbeidet både i Sverige og Norge, i de senere år ved Oslo Hospital.
Han har vært aktiv i den faglige debatten om vrangforestillinger. Boken Juklerødsaken er en nøktern, balansert og empatisk fremstilling av personen Arnold Juklerød og hans livslange kamp mot den etablerte psykiatrien, en sak som engasjerte både fagfolk og kritikere sterkt i en årrekke. Han skrev også romanen Anines terapi samt artikler om legeskikkelsene til Ibsen og Sandemose.
Torbjørn var en snill mann som genuint brydde seg om alle mennesker han møtte på sin vei. Som venn var han alltid interessert i den andre, men bød også på seg selv – sine egne erfaringer, refleksjoner og assosiasjoner. Han ble aldri trett av å høre om andre menneskers liv og historie og svarte alltid med overraskende tanker.
Han hadde også en dyp interesse for musikk og sang. Han var glad i naturen og hadde en forkjærlighet for dyr, spesielt katter. De er kontaktsøkende, men samtidig selvstendige – egenskaper som han søkte å styrke hos alle pasientene.
Til tross for langvarig sykdom forble han like til det siste sterkt engasjert i samfunnsmessige og etiske spørsmål. En betydelig skikkelse i norsk psykiatri har gått bort. Torbjørn etterlater seg ektefellen Toril og sønnene Jon og Lars.