Aarseth et al har i en debattartikkel påpekt feil i aldersvurderingen av unge asylsøkere (1). Utlendingsdirektoratet (UDI) v/Ingrid B. Olram (2) hevder at UDI er innforstått med usikkerheten ved BioAlder, men sier samtidig at UDI ikke har forutsetning for å vurdere de framsatte påstandene om usikkerhetsanslagene i BioAlder.
Som Aarseth et al påpeker, er usikkerheten ved aldersundersøkelsen avhengig av den ukjente aldersfordelingen i gruppen som testes. Denne usikkerheten framgår ikke av BioAlder, og blir dermed ikke tatt hensyn til av UDI.
Olram skriver at «Hvis den oppgitte alderen ikke er den mest sannsynlige, vil vi måtte vurdere hvilken alder som skal legges til grunn», og da «anmode en asylsøker om å la seg undersøke (aldersteste) for å klargjøre alderen når det er tvil om søkeren er over eller under 18 år.» Olram kan imidlertid ikke vise til statistikk som underbygger påstanden om at kun tvilstilfeller blir alderstestet. Vår erfaring er at mange asylsøkere åpenbart under 18 år også blir testet.
I følge Olram blir annen informasjon, som søkers forklaring, dokumenter som kan belyse alder eller vurderinger fra personer som har vært i kontakt med søker, også tatt med i vurderingen. Som verger for enslige mindreårige befinner vi oss ikke sjelden i den situasjon at vi etterspør en slik samlet vurdering. Når ingen andre bevis blir tatt med i vurderingen, vil beviskravet om at det er mer enn 50% sannsynlighet for at vedkommende er over 18 år enkelt bli oppfylt når det foreligger prosentangivelser på nær 90% i resultatet av alderstesten.
Olram sier et sted i artikkelen at det er viktig at voksne ikke vurderes som mindreårige. Et annet sted understrekes det at det fra et rettsmedisinsk synspunkt er viktigst at UDI ikke vurderer mindreårige som voksne. Hvis dette siste stemmer, hva er grunnen til at de ulike opplysningene i en sak i en del tilfeller blir tillagt så liten vekt i forhold til resultatene fra en usikker aldersundersøkelse? I stedet for å gi inntrykk av at det viktigste i aldersvurderingen er at barn ikke blir satt til voksne, gir dagens praksis signaler om at dette dypest sett handler om hvor mange barn en er villig til å sende ut for at enkelte voksne ikke skal bli satt til å være barn.
På grunn av faren for overfortolkning av aldersestimatet, hvor annen viktig informasjon blir tillagt liten eller ingen vekt, er det avgjørende at dagens praksis gjennomgås.
Litteratur:
1. Aarseth S, Sund T, Mûller L 0, Bring J. Feil I aldersvurderingen av unge asylsøkere. Tidsskr Nor Legeforen 2022; 142: 950-1. doi: 10.4045/tidsskr.22.0307
2. Olram I. Misvisende kritikk av biologiske aldersundersøkelser. Tidsskr Nor Legeforen 2022; 142: doi: 10.4045/tidsskr.22.0553
Barns rettssikkerhet i fare ved utstrakt bruk av alderstesting
Aarseth et al har i en debattartikkel påpekt feil i aldersvurderingen av unge asylsøkere (1). Utlendingsdirektoratet (UDI) v/Ingrid B. Olram (2) hevder at UDI er innforstått med usikkerheten ved BioAlder, men sier samtidig at UDI ikke har forutsetning for å vurdere de framsatte påstandene om usikkerhetsanslagene i BioAlder.
Som Aarseth et al påpeker, er usikkerheten ved aldersundersøkelsen avhengig av den ukjente aldersfordelingen i gruppen som testes. Denne usikkerheten framgår ikke av BioAlder, og blir dermed ikke tatt hensyn til av UDI.
Olram skriver at «Hvis den oppgitte alderen ikke er den mest sannsynlige, vil vi måtte vurdere hvilken alder som skal legges til grunn», og da «anmode en asylsøker om å la seg undersøke (aldersteste) for å klargjøre alderen når det er tvil om søkeren er over eller under 18 år.» Olram kan imidlertid ikke vise til statistikk som underbygger påstanden om at kun tvilstilfeller blir alderstestet. Vår erfaring er at mange asylsøkere åpenbart under 18 år også blir testet.
I følge Olram blir annen informasjon, som søkers forklaring, dokumenter som kan belyse alder eller vurderinger fra personer som har vært i kontakt med søker, også tatt med i vurderingen. Som verger for enslige mindreårige befinner vi oss ikke sjelden i den situasjon at vi etterspør en slik samlet vurdering. Når ingen andre bevis blir tatt med i vurderingen, vil beviskravet om at det er mer enn 50% sannsynlighet for at vedkommende er over 18 år enkelt bli oppfylt når det foreligger prosentangivelser på nær 90% i resultatet av alderstesten.
Olram sier et sted i artikkelen at det er viktig at voksne ikke vurderes som mindreårige. Et annet sted understrekes det at det fra et rettsmedisinsk synspunkt er viktigst at UDI ikke vurderer mindreårige som voksne. Hvis dette siste stemmer, hva er grunnen til at de ulike opplysningene i en sak i en del tilfeller blir tillagt så liten vekt i forhold til resultatene fra en usikker aldersundersøkelse? I stedet for å gi inntrykk av at det viktigste i aldersvurderingen er at barn ikke blir satt til voksne, gir dagens praksis signaler om at dette dypest sett handler om hvor mange barn en er villig til å sende ut for at enkelte voksne ikke skal bli satt til å være barn.
På grunn av faren for overfortolkning av aldersestimatet, hvor annen viktig informasjon blir tillagt liten eller ingen vekt, er det avgjørende at dagens praksis gjennomgås.
Litteratur:
1. Aarseth S, Sund T, Mûller L 0, Bring J. Feil I aldersvurderingen av unge asylsøkere. Tidsskr Nor Legeforen 2022; 142: 950-1. doi: 10.4045/tidsskr.22.0307
2. Olram I. Misvisende kritikk av biologiske aldersundersøkelser. Tidsskr Nor Legeforen 2022; 142: doi: 10.4045/tidsskr.22.0553