Artikkel
Iain William Stewart Mair, født 1. januar 1936 i Dumbarton i Skottland, døde etter noe tids sykdom 3. juli 2022 i Oslo.
Iain studerte medisin i Glasgow og ble godkjent spesialist i øre-nese-hals-sykdommer i 1965, 29 år gammel. Han ble ansatt som overlege ved øre-nese-hals-avdelingen i Tromsø i april 1966 og arbeidet der til august 1988, da han flyttet til Oslo og ble overlege ved Ullevål sykehus og professor ved Universitetet i Oslo. Her var han til han ble pensjonist i 2003.
Det var noen kritiske røster som mente Iain var for ung til å bli overlege og leder for avdelingen i Tromsø. De tok feil. Iain, som hadde to forskningsopphold ved Universitetet i Chicago, bygget opp avdelingen i Tromsø til å bli en fremragende avdeling både klinisk og forskningsmessig. Han var en intellektuell kapasitet, som til enhver tid var faglig oppdatert, og en eminent operatør. På en lun og fin måte ledet han avdelingen, og ingen var i tvil om hvem som var avdelingens sjef.
Stortingets vedtak om etableringen av Universitetet i Tromsø i 1968 gav nye utfordringer, men løftet også avdelingen. Iain likte å undervise og var en inspirerende veileder for unge leger som ville spesialisere seg. I fuktige kjellerlokaler gjorde han fremragende forskning, noe som førte til hans doktoravhandling om arvelig døvhet hos hvite katter. I 1974 ble han den første som disputerte ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Tromsø. Han publiserte utallige faglige artikler og var alltid flink til å la andre få være med som medforfattere. I perioden 1977–88 var han professor ved Universitetet i Tromsø, og i 2001 ble han æresmedlem i øre-nese-hals-foreningen.
Vi som fikk være med på utviklingen av øre-nese-hals-faget i Tromsø er Iain en stor takk skyldig. Han løftet faget og la forholdene til rette for at befolkningen i Nord-Norge skulle få et likeverdig medisinsk tilbud som ellers i landet.
Iain vil bli dypt savnet, og våre tanker går til Synve.