Vi er glade for responsen fra professor Ulrik Malt og håper at artikkelen vår bidrar til en debatt. Responsen understreker viktigheten av temaet i landets psykiatri. Vi som leger i spesialisering opplever behov for mer fokus på psykopatologi i utdanningen. Med dette ønsker vi å ta stilling til noen av de punktene i responsen.
En norsk versjon av AMDP er ikke allment tilgjengelig for bruk per i dag. Det var imidlertid planer om dette (1) og deler ble oversatt i forskningsmessig hensikt (2). Vi har fått tilbakemelding fra AMDP om at utgivende forlag ikke har planer om publikasjon av en norsk versjon.
Beskrivelsen av en somatisk status viser relativt stor konsistens på tvers av leger, sykehus og land. Den adresserer alle organsystemer og vokabularet er om lag det samme uansett hvor man er (for eksempel «hjerteaksjonen rytmisk, ingen bilyder»). Psykopatologiske fenomener («organsystemer» her ville for eksempel være bevissthet, orientering, tankeform) kan beskrives på lik linje. For dette trenges et vokabular, som AMDP tilbyr. AMDP fokuserer ikke på sammenheng av symptom og sykdom, men legger vekt på en psykopatologisk beskrivelse av pasienten (1). Skalaene nevnt i responsen tilbyr også et vokabular, men deres opprinnelige mening var å måle symptomer etter diagnosen er stilt (3). Det er imidlertid viktig for en LiS å forstå at å beskrive symptomer er noe annet enn å tolke symptomer og formulere en diagnose.
Således kan AMDP brukes som glossar for psykopatologi (4) i opplæring og klinisk hverdag. Som oppslagsverk vil det kunne bidra til å gjenkjenne symptomer, sikre læreinnhold og etablere en felles standard for enhetlig og reproduserbar dokumentasjon.
Etter vårt syn vil ikke AMDP erstatte skalaer som er validerte og etablerte, men brukes med hensikt å gi en naiv beskrivelse av psykopatologi og status presens før en differensialdiagnostisk vurdering (1). En ulempe med strukturerte intervjuer og skalaer er risikoen med å stole kun på disse og ikke tilegne seg faglig kunnskap. Siden vi i psykiatri mangler valide biomarkører er det enda viktigere å beherske sitt kliniske håndverk. Det er det som skiller oss fra andre yrkesgrupper som derimot kan bruke skalaene like godt som vi kan bruke dem. Vi deler oppfatningen om at en spesialisteksamen kan bidra til å øke og sikre kunnskapsnivået i utdannelsen.
Litteratur
1. Stieglitz RD, Haug A, Fahndrich E, Rosler M, Trabert W. Comprehensive Psychopathological Assessment Based on the Association for Methodology and Documentation in Psychiatry (AMDP) System: Development, Methodological Foundation, Application in Clinical Routine, and Research. Front Psychiatry. 2017; 8:45.
2. Halvorsen EL. AMDP-systemet som akutt vurderingsverktøy i spesialisthelsetjenesten for psykisk helsevern. Et kvalitativt forstudium. Elverum: DPS-Elverum Hamar, 2019.
3. Kay SR, Fiszbein A, Opler LA. The positive and negative syndrome scale (PANSS) for schizophrenia. Schizophr Bull. 1987; 13(2): 261-76.
4. AMDP. Arbeitsgemeinschaft für Methodik und Dokumentation in der Psychiatrie (AMDP) e.V.; 2022. www.amdp.de. Lest 17.8.2022.
A.M. Hosar svarer
Vi er glade for responsen fra professor Ulrik Malt og håper at artikkelen vår bidrar til en debatt. Responsen understreker viktigheten av temaet i landets psykiatri. Vi som leger i spesialisering opplever behov for mer fokus på psykopatologi i utdanningen. Med dette ønsker vi å ta stilling til noen av de punktene i responsen.
En norsk versjon av AMDP er ikke allment tilgjengelig for bruk per i dag. Det var imidlertid planer om dette (1) og deler ble oversatt i forskningsmessig hensikt (2). Vi har fått tilbakemelding fra AMDP om at utgivende forlag ikke har planer om publikasjon av en norsk versjon.
Beskrivelsen av en somatisk status viser relativt stor konsistens på tvers av leger, sykehus og land. Den adresserer alle organsystemer og vokabularet er om lag det samme uansett hvor man er (for eksempel «hjerteaksjonen rytmisk, ingen bilyder»). Psykopatologiske fenomener («organsystemer» her ville for eksempel være bevissthet, orientering, tankeform) kan beskrives på lik linje. For dette trenges et vokabular, som AMDP tilbyr. AMDP fokuserer ikke på sammenheng av symptom og sykdom, men legger vekt på en psykopatologisk beskrivelse av pasienten (1). Skalaene nevnt i responsen tilbyr også et vokabular, men deres opprinnelige mening var å måle symptomer etter diagnosen er stilt (3). Det er imidlertid viktig for en LiS å forstå at å beskrive symptomer er noe annet enn å tolke symptomer og formulere en diagnose.
Således kan AMDP brukes som glossar for psykopatologi (4) i opplæring og klinisk hverdag. Som oppslagsverk vil det kunne bidra til å gjenkjenne symptomer, sikre læreinnhold og etablere en felles standard for enhetlig og reproduserbar dokumentasjon.
Etter vårt syn vil ikke AMDP erstatte skalaer som er validerte og etablerte, men brukes med hensikt å gi en naiv beskrivelse av psykopatologi og status presens før en differensialdiagnostisk vurdering (1). En ulempe med strukturerte intervjuer og skalaer er risikoen med å stole kun på disse og ikke tilegne seg faglig kunnskap. Siden vi i psykiatri mangler valide biomarkører er det enda viktigere å beherske sitt kliniske håndverk. Det er det som skiller oss fra andre yrkesgrupper som derimot kan bruke skalaene like godt som vi kan bruke dem. Vi deler oppfatningen om at en spesialisteksamen kan bidra til å øke og sikre kunnskapsnivået i utdannelsen.
Litteratur
1. Stieglitz RD, Haug A, Fahndrich E, Rosler M, Trabert W. Comprehensive Psychopathological Assessment Based on the Association for Methodology and Documentation in Psychiatry (AMDP) System: Development, Methodological Foundation, Application in Clinical Routine, and Research. Front Psychiatry. 2017; 8:45.
2. Halvorsen EL. AMDP-systemet som akutt vurderingsverktøy i spesialisthelsetjenesten for psykisk helsevern. Et kvalitativt forstudium. Elverum: DPS-Elverum Hamar, 2019.
3. Kay SR, Fiszbein A, Opler LA. The positive and negative syndrome scale (PANSS) for schizophrenia. Schizophr Bull. 1987; 13(2): 261-76.
4. AMDP. Arbeitsgemeinschaft für Methodik und Dokumentation in der Psychiatrie (AMDP) e.V.; 2022. www.amdp.de. Lest 17.8.2022.