Krig kan føre til dårlig mental helse

Fra andre tidsskrifter
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Flyktninger som har opplevd krig, har høy forekomst av psykisk sykdom, viser stor metaanalyse.

    Folk krysser en ødelagt bro under evakueringen av Irpin, nordvest for Kyiv, i bomberegn 5. mars 2022. Illustrasjonsfoto:…
    Folk krysser en ødelagt bro under evakueringen av Irpin, nordvest for Kyiv, i bomberegn 5. mars 2022. Illustrasjonsfoto: Aris Messinis, AFP/NTB

    Hvordan påvirker kriger og militære konflikter flyktningers mentale helse? En nylig publisert systematisk oversiktsartikkel og metaanalyse (1) omfattet 34 studier med til sammen flere enn 15 500 voksne flyktninger som hadde opplevd krig før de flyktet, enten til et annet land eller til et annet område i sitt hjemland. Flyktningenes mentale helse ble vurdert gjennom psykiatriske intervjuer.

    Samlet var forekomsten av posttraumatisk stresslidelse, alvorlig depresjon og generalisert angst henholdsvis 31 % (95 % KI 23 til 40), 25 % (95 % KI 17 til 34) og 14 % (95 % KI 5 til 35). Tallene var enda høyere blant kvinner og unge flyktninger. Psykisk sykdom var også assosiert med høy voldsintensitet i hjemlandet, flukt fra lavinntekts- og mellominntektsland og at det var kort tid etter flukten.

    – De fleste som har opplevd traumer fra krig, utvikler heldigvis ikke psykisk sykdom, sier Esperanza Diaz, som er spesialist i allmennmedisin, professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin og leder av Pandemisenteret ved Universitetet i Bergen.

    – Denne studien har metodologiske svakheter som følge av rekrutteringsvansker og lave svarprosenter, noe som er typisk for populasjoner i bevegelse. Papirløse migranter er heller ikke tatt med, sier hun.

    – Resultatene i studiene er sprikende hva gjelder forekomsten av de aktuelle sykdommene. Prevalenstallene er usikre og prediksjonsintervallene svært brede. Mesteparten av denne usikkerheten kan ikke forklares med variablene, sier Diaz.

    – Helsevesenet i Norge må være forberedt på å identifisere og håndtere mulig utvikling av psykisk sykdom blant mennesker som har vært utsatt for krig og traumatiske hendelser. Tidlig tilrettelegging av bolig, arbeid, skoletilgang og integrering i det norske samfunnet er den beste forebyggende medisinen mot krigers langsiktige effekter på folks mentale helse, sier Diaz.

    PDF
    Skriv ut
    Kommenter artikkel

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media