Pereira og medarbeidere skriver i et debattinnlegg (1) at det mangler undersøkelsesverktøy i norsk psykiatri og mener at det tyske Arbeidsfellesskapet for Metodikk og Dokumentasjon i Psykiatrien sin liste over symptomer og tegn med tilhørende definisjoner (AMDP-systemet) savnes. Forfatterne er åpenbart ikke klar over at det finnes en oversikt over AMDP på norsk og en foreløpig uautorisert versjon (2).
Viktigere i denne sammenheng er imidlertid at det ikke mangler systematiske definisjoner av psykopatologi eller undersøkelsesverktøy i norsk psykiatri. Opplæring er bare lagt litt annerledes opp. I den eneste norske lærebok for spesialister i psykiatri (3) vil man gjenfinne beskrivelse og definisjoner av så å si alt som finnes i AMDP-systemet. Beskrivelser og definisjoner er imidlertid presentert i de ulike kapitler slik tradisjonen har vært i skandinavisk og anglosaksisk psykiatri. Det i motsetning til AMDP, som samler alt ett sted. F.eks. er de ulike former for vrangforestillinger som omtales i AMDP, omtalt i kapitlene om schizofreni, andre psykoser, depresjon, bipolare lidelser, psykosomatiske lidelser, autisme, alderspsykiatri og konsultasjon-liaison psykiatri. Det betyr at det blir noen gjentagelser. Fordelen er at leseren blir orientert om ved hvilke tilstander vrangforestillinger kan forekomme og ulikheter i uttrykksform avhengig av type grunnlidelse.
Det må også nevnes at i Norge anbefaler man at psykiatere og kliniske psykologer i større grad enn i Tyskland rutinemessig skal anvende semistrukturerte intervjuer supplert med relevante graderingsskalaer og spørreskjemaer. Gjøres dette vil alle relevante symptomer og tegn som AMDP dekker fanges opp. Eksempler er Positive and negative syndrome scale (PANSS), Inventory of Depressive Syndromes (IDS), Comprehensive psychopatological rating scale - observasjonsskalaen (CPRS-obs), UKU-skalaen for bivirkning av psykofarmaka og skalaer for ulike former for kognitiv svikt for bare å nevne noen. Definisjoner inngår i disse skalaene.
Forfatterne har imidlertid et viktig poeng når de påpeker at beskrivende fenomenologi er viktig og at dette ikke i tilstrekkelig grad inngår i spesialistutdannelsen i psykiatri. Norsk spesialistutdanning er i stor grad basert på klinisk praksis, kurs og egenstudier. Men det er ingen kontroll av om den nødvendige kunnskap er ervervet. I min tid som leder ferdigstilte derfor Norsk psykiatrisk forening i 2021 en utredning om bestått spesialisteksamen burde være en forutsetning for å bli godkjent spesialist (4). Det er ulike synpunkter på dette, og det er ikke gjort noe årsmøtevedtak. En utfordring i norsk psykiatri er dessuten at mange som utfører utredninger ikke har psykiatrisk eller tilsvarende spesialistutdanning og dermed mangler kunnskap tilsvarende f.eks. AMDP (5). Det medfører at også symptomer og tegn som tilsier muligheten av at det kan foreligge en somatisk sykdom av betydning for sykdomsbildet glipper.
Litteratur
1. Pereira C, Hosar AM, Siafarikas N. Grunnleggende undersøkelsesverktøy mangler i norsk psykiatri. Tidsskr Nor Legeforen 2022; 142: 584.
2. Halvorsen EL. AMDP-systemet som akutt vurderingsverktøy i spesialisthelsetjenesten for psykisk helsevern. Et kvalitativt forstudium. Elverum: DPS-Elverum Hamar, 2019.
3. Malt UF, Andreassen OA, Malt EA et al (red). Lærebok i psykiatri. Oslo: Gyldendal akademiske, 2020.
4. Formalisert videre- og etterutdanning av psykiatere. En utredning. Oslo: Norsk psykiatrisk forening, januar 2021. (Kan fås ved henvendelse til undertegnede).
Undersøkelsesverktøy i norsk psykiatri
Pereira og medarbeidere skriver i et debattinnlegg (1) at det mangler undersøkelsesverktøy i norsk psykiatri og mener at det tyske Arbeidsfellesskapet for Metodikk og Dokumentasjon i Psykiatrien sin liste over symptomer og tegn med tilhørende definisjoner (AMDP-systemet) savnes. Forfatterne er åpenbart ikke klar over at det finnes en oversikt over AMDP på norsk og en foreløpig uautorisert versjon (2).
Viktigere i denne sammenheng er imidlertid at det ikke mangler systematiske definisjoner av psykopatologi eller undersøkelsesverktøy i norsk psykiatri. Opplæring er bare lagt litt annerledes opp. I den eneste norske lærebok for spesialister i psykiatri (3) vil man gjenfinne beskrivelse og definisjoner av så å si alt som finnes i AMDP-systemet. Beskrivelser og definisjoner er imidlertid presentert i de ulike kapitler slik tradisjonen har vært i skandinavisk og anglosaksisk psykiatri. Det i motsetning til AMDP, som samler alt ett sted. F.eks. er de ulike former for vrangforestillinger som omtales i AMDP, omtalt i kapitlene om schizofreni, andre psykoser, depresjon, bipolare lidelser, psykosomatiske lidelser, autisme, alderspsykiatri og konsultasjon-liaison psykiatri. Det betyr at det blir noen gjentagelser. Fordelen er at leseren blir orientert om ved hvilke tilstander vrangforestillinger kan forekomme og ulikheter i uttrykksform avhengig av type grunnlidelse.
Det må også nevnes at i Norge anbefaler man at psykiatere og kliniske psykologer i større grad enn i Tyskland rutinemessig skal anvende semistrukturerte intervjuer supplert med relevante graderingsskalaer og spørreskjemaer. Gjøres dette vil alle relevante symptomer og tegn som AMDP dekker fanges opp. Eksempler er Positive and negative syndrome scale (PANSS), Inventory of Depressive Syndromes (IDS), Comprehensive psychopatological rating scale - observasjonsskalaen (CPRS-obs), UKU-skalaen for bivirkning av psykofarmaka og skalaer for ulike former for kognitiv svikt for bare å nevne noen. Definisjoner inngår i disse skalaene.
Forfatterne har imidlertid et viktig poeng når de påpeker at beskrivende fenomenologi er viktig og at dette ikke i tilstrekkelig grad inngår i spesialistutdannelsen i psykiatri. Norsk spesialistutdanning er i stor grad basert på klinisk praksis, kurs og egenstudier. Men det er ingen kontroll av om den nødvendige kunnskap er ervervet. I min tid som leder ferdigstilte derfor Norsk psykiatrisk forening i 2021 en utredning om bestått spesialisteksamen burde være en forutsetning for å bli godkjent spesialist (4). Det er ulike synpunkter på dette, og det er ikke gjort noe årsmøtevedtak. En utfordring i norsk psykiatri er dessuten at mange som utfører utredninger ikke har psykiatrisk eller tilsvarende spesialistutdanning og dermed mangler kunnskap tilsvarende f.eks. AMDP (5). Det medfører at også symptomer og tegn som tilsier muligheten av at det kan foreligge en somatisk sykdom av betydning for sykdomsbildet glipper.
Litteratur
1. Pereira C, Hosar AM, Siafarikas N. Grunnleggende undersøkelsesverktøy mangler i norsk psykiatri. Tidsskr Nor Legeforen 2022; 142: 584.
2. Halvorsen EL. AMDP-systemet som akutt vurderingsverktøy i spesialisthelsetjenesten for psykisk helsevern. Et kvalitativt forstudium. Elverum: DPS-Elverum Hamar, 2019.
3. Malt UF, Andreassen OA, Malt EA et al (red). Lærebok i psykiatri. Oslo: Gyldendal akademiske, 2020.
4. Formalisert videre- og etterutdanning av psykiatere. En utredning. Oslo: Norsk psykiatrisk forening, januar 2021. (Kan fås ved henvendelse til undertegnede).
5. Sandvik M. Psykiatermangel. Psykiateren 2021; 4: 19. psykiateren-nr-4-desember-2021-.pdf (legeforeningen.no) Lest 1.6.2022.