Kurering, heling og habilitering

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    På engelsk skiller man mellom disease, illness og sickness. Vi foreslår å oversette dette til henholdsvis sykdom, lidelse og svekkelse, og introduserer ny terminologi for «å bli bra igjen» fra disse tilstandene.

    Den amerikanske sosiologen Andrew Twaddle (1938–2020) og den norske filosofen Bjørn Hofmann har argumentert for å skille mellom det biomedisinske perspektivet på en redusert helsetilstand (sykdom, eng. disease), førstepersonsperspektivet (sykdomsopplevelse, eng. illness) og det sosiale perspektivet (sykerolle, eng. sickness) (1, 2). Vi vil her primært fokusere på det biomedisinske perspektivet, men samtidig skille mellom de to siste på en litt annen måte slik at de sammen med sykdom utgjør tre ulike sider ved en plage i stedet for tre ulike perspektiver eller synsvinkler på den. Vi vil videre erstatte termene sykdomsopplevelse og sykerolle med lidelse og svekkelse, som er bedre forankret i norsk dagligspråk (3).

    Hva betyr å bli bra?

    Hva betyr å bli bra?

    Uttrykket å bli bra er unyansert og upresist fordi det kan bety å komme seg ut av enten sykdom, lidelse eller svekkelse, eller to eller tre av disse tilstandene samtidig (4). I tillegg brukes det i sammenhenger der man etter en form for bedring fortsatt er plaget på én eller to andre måter. En person kan for eksempel først være både syk, dårlig og svekket og deretter bli medisinsk sett frisk og bli oppfattet som velfungerende av samfunnet rundt, men likevel føle seg dårlig.

    Rekonvalesens etter hjerteinfarkt kan være et eksempel. Medisinsk behandling er rask og effektiv, men mange pasienter rapporterer likevel om langtidseffekter som tretthet, depresjon, angst og stress. De har det åpenbart ikke bra og opplever følgelig at deres nye «sunne» helsetilstand avviker merkbart fra den de hadde før plagen oppsto. Her ser vi tydelig forskjellen på å komme seg etter sykdom («ifølge legen er pasienten frisk») og etter lidelse («men pasienten kjenner seg dårlig»).

    Ensidig vektlegging av det medisinske perspektivet, som hovedsakelig baserer seg på en vurdering av biomedisinske aspekter ved sykdommen, kan føre til «epistemisk urettferdighet» (5) ved at andre sider av det totale sykdomsbildet blir sett på som mindre viktige eller irrelevante, for eksempel når pasientens egen erfaring eller opplevelse ikke tas hensyn til i tilstrekkelig grad.

    Et annet grunnleggende problem ved å la en rekonvalesensprosess handle om å bli bra igjen, er at uttrykket rommer en forventning om at livet etter en helseplage skal bli som før. Ofte er imidlertid den nye sunnhetstilstanden opplagt enten bedre eller verre enn den gamle. Ervervet immunitet etter en infeksjon gjør for eksempel pasienten bedre rustet til å håndtere en ny runde med smitte, mens kreftpasienter kan oppleve langvarig og tyngende utmattelse etter at de er ferdigbehandlet.

    Kurering, heling og habilitering

    Kurering, heling og habilitering

    I stedet for å forstå prosessen med å bli kvitt en helseplage som å vende tilbake igjen, er det mer hensiktsmessig å betrakte den som å komme seg videre mot en ny sunnhetstilstand. Det kan skje ut fra hvert enkelt aspekt ved plagen (figur 1). De tre prosessene kan vi kalle kurering, heling og habilitering. Du kan bli kurert (for sykdom) uten at du blir helet (fra lidelse) eller habilitert (fra svekkelse).

    Spesielt er det viktig å påpeke at vurderingen av om og når man er helet, «blitt hel igjen», bare kan gjøres av pasienten selv. Det handler blant annet om å bli fortrolig med sin nye livstilstand. Habilitering påvirkes på sin side av sosiale oppfatninger samt tildeling av formelle økonomiske rettigheter og tilbudet av helsetjenester og tilrettelegging.

    De tre parallelle prosessene kan påvirke hverandre, men går ikke alltid i samme tempo, og noen ganger kan én være umulig, for eksempel kurering av en kronisk sykdom. Det er viktig å ta i betraktning ikke bare det biomedisinske aspektet, men også fenomenologiske (pasientens erfaring av seg selv og sine omgivelser) og sosiale aspekter for å oppnå en best mulig ny sunnhetstilstand.

    Konklusjon

    Konklusjon

    Ved systematisk bruk av de tre termene sykdom, lidelse og svekkelse kan sammensatte negative helsetilstander beskrives på en mer tilfredsstillende måte. Det vil tydeliggjøre hvem som står for vurderingen, og uheldige misoppfatninger kan unngås. Tilsvarende kan kurering, heling og habilitering brukes til å gi entydige beskrivelser av ulike rekonvalesensprosesser. En slik termbruk kan ha positive utslag på en pasients tilstand, selvfølelse og prognose.

    Artikkelen er basert på en vitenskapelig artikkel av Y. Friedman (4) og et innlegg i Aftenposten Viten 24.5.2021 (6).

    PDF
    Skriv ut
    Kommenter artikkel

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media