Slik utvikler vi norske fagtermer i celle- og molekylærbiologi

Språkspalten
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Alle fag trenger et norsk fagspråk. Termgruppa for celle- og molekylærbiologi diskuterer seg frem til gode norske fagtermer til erstatning for engelske.

    Illustrasjon: urfinguss/iStock
    Illustrasjon: urfinguss/iStock

    Alle universitetene og høyskolene i Norge har et lovpålagt ansvar for å vedlikeholde og videreutvikle norsk fagspråk (1). Studentene ønsker at norsk fagspråk skal være mer tilgjengelig (2). Likevel taper det norske fagspråket stadig mer terreng til engelsk. Dette skjer til tross for at de fleste studentene som utdannes ved norske læresteder, vil få bruk for norsk fagterminologi etter endt utdanning.

    Termgrupper og termwikier

    Termgrupper og termwikier

    Språkrådet har ansvar for å samordne utviklingen og tilgjengeliggjøringen av norsk fagterminologi og samarbeider med termgrupper innenfor ulike fagfelt. Målet med termgruppene er å få på plass norske termer innenfor forskjellige fagområder som er i rask utvikling, før de engelske uttrykkene etablerer seg.

    Terminologien som termgruppene utarbeider, publiseres i en termbase administrert av Språkrådet. Denne basen har samme grunnstruktur som en Wikipedia-side, og kalles derfor Språkrådets termwiki (3). Et større arbeid er i gang ved Universitetet i Bergen for å få på plass en nasjonal termportal (Termportalen) der man skal kunne søke opp termer fra mange forskjellige termbaser fra ett felles søkefelt. På sikt skal termwikien fases ut og erstattes av Termportalen (4).

    Studentenes språkbruk under undervisning og i eksamensbesvarelser er et godt eksempel på at norsk fagspråk ikke er godt nok tilgjengelig (5). Det er derfor svært gledelig at arbeidet med å utvikle og styrke norsk fagspråk nå også har blitt forankret i den nye språkloven, som ble vedtatt av Stortinget våren 2021 (6). Vi oppfordrer alle forelesere ved lærestedene til å oppsøke termwikien, og etter hvert Termportalen, og å bruke termene aktivt i undervisning og fagformidling.

    Ansvaret ligger på universitetene

    Ansvaret ligger på universitetene

    Universitetene og høyskolene må bli mer bevisst på at de har et lovpålagt ansvar for å utvikle og vedlikeholde norsk terminologi innenfor sine fagområder (1). Det er i samspillet mellom forskere, forelesere og studenter at et fagspråk blir til. Norsk fagspråk må brukes i undervisningen. Slik kan f.eks. fremtidens medisinere lære seg norske faguttrykk fra første stund.

    Norsk fagspråk må brukes i undervisningen. Slik kan fremtidens medisinere lære seg norske faguttrykk fra første stund

    En bevisstgjøring av ansvaret for norsk fagspråk må komme fra toppen, dvs. fra rektorer, universitetsstyrer og fakulteter til de enkelte underviserne.

    Termgruppe for celle- og molekylærbiologi

    Termgruppe for celle- og molekylærbiologi

    Termgruppene består i dag hovedsakelig av frivillige fagfolk med interesse for språk. Forfatterne av dette innlegget utgjør termgruppa for celle- og molekylærbiologi, der egne og andres forslag til termer diskuteres og defineres. Vi mottar gjerne innspill til termer som mangler gode avløserord på norsk.

    Terminologiarbeidet vårt fører til fine faglige diskusjoner. Definisjonene som de enkelte termgruppemedlemmene forbereder til et møte, kan se gode og dekkende ut på papiret, men kan bli betydelig endret etter grundige diskusjoner i gruppa. Ofte er prosessen slik: Vi starter med en lang og utfyllende definisjon og ender med en kort, men spisset definisjon som danner grunnlag for en god norsk fagterm. På denne måten ivaretas ulike fagspråklige «dialekter» som er representert i termgruppa; vi er utdannet på forskjellige steder og har ulike forskningsfelt. Noen ganger kreves atskillig finsliping før vi kommer frem til et felles standpunkt med norsk term med definisjon. Slike diskusjoner er svært nyttige og hever kvaliteten på arbeidet vårt.

    Detaljdiskusjonene er også viktige for å sørge for at termlista har en indre sammenheng. Vi bør være enige om begrepsinnholdet, slik at termene blir gode og selvforklarende. Vi prøver å sette fagets terminologi i system og finne sammenhenger med beslektede begreper. Terminologiarbeidet er begrepsbasert, og vi tar utgangspunkt i begrepsinnholdet. Definisjonen av begrepet danner bakgrunnen for valg av term, og den valgte termen bør vurderes etter både bruksfrekvens (dvs. den mest vanlige) og transparens (dvs. den mest selvforklarende). Målet er å få definisjoner som er presise, kortfattede og fullstendige.

    Et eksempel på hvordan man kan komme frem til en god norsk fagterm til erstatning for den engelske, er gene pool. Gruppa foreslo først genbasseng, men vi skiftet mening etter at termen genforråd ble foreslått av en av redaktørene i Store norske leksikon.

    Termarbeid er en kontinuerlig prosess

    Termarbeid er en kontinuerlig prosess

    For alle fagfelt, og spesielt der den faglige utviklingen er rask og omfattende, er det viktig at nyoppståtte engelske termer oversettes så tidlig som mulig. Dette gjelder ikke minst innen fag med relevans for dagens covid-19-pandemi. Termgruppa for celle- og molekylærbiologi har oppdatert termwikien med norske termer for ord som brukes mye i media, bl.a. helgenomsekvensering (for whole genome sequencing).

    Arbeidet med norske termer følger utviklingen av et norsk fagspråk og er en kontinuerlig prosess. Termgruppa for celle- og molekylærbiologi fortsetter sin virksomhet og er klar for å fortsette kampen for et godt norsk fagspråk.

    Forfatterne utgjør termgruppa for celle- og molekylærbiologi. Artikkelen er delvis basert på en artikkel i boka Helsespråk (7).

    PDF
    Skriv ut
    Kommenter artikkel

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media