Artikkel
Legeforeningen har et utstrakt tilbud om juridisk bistand til sine medlemmer, både i større og mindre saker. Rettshjelpsutvalget er en del av dette tilbudet.
MEDLEM: Anna Midelfart, professor emerita og medlem av rettshjelpsutvalget, forteller at møtene er både nyttige og meningsfulle. Foto: Cathrine Midelfart
I rettshjelpsutvalget kommer de vanskelige sakene opp, men også saker av mer overordnet prinsipiell betydning. Utvalget arbeider etter vedtekter vedtatt av sentralstyret og alle saker blir nøye vurdert i henhold til disse. Juristene Frode Solberg og Anders Schrøder Amundsen bistår utvalget med saksforberedelser og veiledning.
– Utvalgets klare oppfatning er at vi får være med på å bidra til at kolleger kan få hjelp – og at det kjennes både nyttig og meningsfylt. Samtidig må man nevne at juridiske prosesser er både krevende og kostbare, slik at konflikter i arbeidslivet fortrinnsvis bør løses sammen med de tillitsvalgte på lavest mulig nivå.
Dette sier Anna Midelfart, professor emerita, medlem av rettshjelpsutvalget og representant for Leger i vitenskapelige stillinger. Før sommeren hadde utvalget et fysisk møte i nyoppussede Legenes hus.
Diskuterte legelisten.no
Diskuterte legelisten.no
Midelfart påpeker at arbeidsmøtene mellom legene i Rettshjelpsutvalget og juristene i Legeforeningen har vist seg å være en verdifull arena for gjensidig utveksling av synspunkter og diskusjon omkring prinsipielle saker av betydning for mange leger.
– I juni diskuterte vi saker som hovedsakelig involverer medlemmer som har søkt om bistand, og som enten pågår, eller nylig er avsluttet i rettssystemet.
Den første saken som ble diskutert var knyttet til nettstedet Legelisten, og medlemmene ble utfordret med spørsmålet: «Er det lov å henge ut legen sin på nett?» Utvalget fikk en gjennomgang av den juridiske tankegangen om reservasjon, samt innsikt i argumentasjonen for at pasienters ytringsfrihet veier tyngre enn belastningen leger opplever ved å bli vurdert på nettstedet.
– Selv om Legeforeningen har tapt saken i tingretten og lagmannsretten, er det nå åpnet mulighet til grundig behandling i Høyesterett. Håpet er at landets øverste domstol i større grad vil vektlegge belastningen som leger personlig opplever på grunn av injurierende, trakasserende og lite relevante innlegg på Legelisten, sier Midelfart.
Bevis i retten
Bevis i retten
En annen sak utvalget fikk presentert, dreide seg om en stor erstatning der en pasient hadde saksøkt en lege. Legen var ikke pasientens faste lege. Problemet oppsto fordi legens advokat krevde at pasienten som saksøkte legen måtte legge frem hele pasientjournalen, og ikke kun et utdrag. I tillegg ville den saksøkte legen også føre et lydbåndopptak som bevis, noe motparten ikke ønsket. Retten vurderte alle omstendigheter rundt bevisførsel og konkluderte med at i en så alvorlig sak var det anledning til å legge frem lydbåndopptaket som bevis. I tillegg måtte pasienten legge frem hele journalen. Saken blir derfor gjenopptatt uten disse begrensningene.
Seksuell trakassering
Seksuell trakassering
Til slutt fikk utvalget presentert en ganske fersk Høyesterettsdom som belyser seksuell trakassering. Dette var ikke en sak fra helsevesenet, men belyser likevel spørsmålene: «Seksuell trakassering på jobb – hvor går nedre grense? Hva skal til for at det rettslig sett foreligger en seksuell trakassering?» Det ble en engasjert diskusjon i utvalget som tyder på at dette er et komplisert tema.
– Juristene våre bekreftet at det var knyttet store forventninger til hva landets øverste domstol skulle mene om rettslig grense mellom hva som er og hva som ikke er seksuell trakassering. Plagsom seksuell oppmerksomhet går som en rød tråd igjennom vurderingen. Utvalget vil anbefale alle å lese en grundig gjennomgang av dette temaet i bladet Overlegen, sier Midelfart.