- 1.
Johansen TEB, Botto H, Cek M et al. Critical review of current definitions of urinary tract infections and proposal of an EAU/ESIU classification system. Int J Antimicrob Agents 2011; 38 (Suppl): 64–70. [PubMed][CrossRef]
- 2.
Schneeberger C, Kazemier B. Asymptomatic bacteriuria in pregnancy – is it still necessary to screen & treat? I: Johansen TEB, Wagenlehner FME, Matsumoto T et al, red. Urogenital infections and inflammations. Berlin: German Medical Science GMS Publishing House, 2018.
- 3.
Nicolle LE. Management of asymptomatic bacteriuria in pregnant women. Lancet Infect Dis 2015; 15: 1252–4. [PubMed][CrossRef]
- 4.
Köves B, Cai T, Veeratterapillay R et al. Benefits and Harms of Treatment of Asymptomatic Bacteriuria: A Systematic Review and Meta-analysis by the European Association of Urology Urological Infection Guidelines Panel. Eur Urol 2017; 72: 865–8. [PubMed][CrossRef]
- 5.
Kazemier BM, Koningstein FN, Schneeberger C et al. Maternal and neonatal consequences of treated and untreated asymptomatic bacteriuria in pregnancy: a prospective cohort study with an embedded randomised controlled trial. Lancet Infect Dis 2015; 15: 1324–33. [PubMed][CrossRef]
- 6.
Smaill F, Vazquez JC. Antibiotics for asymptomatic bacteriuria in pregnancy. Cochrane Database Syst Rev 2007; 2: CD000490. [PubMed]
- 7.
Smaill FM, Vazquez JC. Antibiotics for asymptomatic bacteriuria in pregnancy. Cochrane Database Syst Rev 2019; 2019. doi: 10.1002/14651858.CD000490.pub4. [PubMed][CrossRef]
- 8.
Tandogdu Z, Koves B, Cai T et al. Condition specific surveillance in health care associated urinary tract infections can improve empirical antibiotic treatment: analysis of 15 years point prevalence data from European urology departments using Bayesian WISCA. World J Urol 2020; 38: 27–34. [PubMed][CrossRef]
- 9.
O’Neill J. Chair. Tackling drug-resistant infections globally: final report and recommendations. London: The Review on Antimicrobial Resistance, 2016: 1–84.
- 10.
Wagenlehner FME, Bjerklund Johansen TE, Cai T et al. Epidemiology, definition and treatment of complicated urinary tract infections. Nat Rev Urol 2020; 17: 586–600. [PubMed][CrossRef]
- 11.
Cai T, Mazzoli S, Migno S et al. Development and validation of a nomogram predicting recurrence risk in women with symptomatic urinary tract infection. Int J Urol 2014; 21: 929–34. [PubMed][CrossRef]
- 12.
Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten. Antibiotikaforbruksrapporter for norske sykehus. https://www.antibiotika.no/antibiotikaforbruksrapporter-for-norske-sykehus/ Lest 16.6.2021.
- 13.
Cai T, Cocci A, Gacci M et al. Guidelines in urology: Lights and shadows. Urologia 2020; 87: 125–9. [PubMed][CrossRef]
- 14.
Nicolle LE, Gupta K, Bradley SF et al. Clinical Practice Guideline for the Management of Asymptomatic Bacteriuria: 2019 Update by the Infectious Diseases Society of America. Clin Infect Dis 2019; 68: 83–110. [CrossRef]
- 15.
Høye S. Rutinemessig urindyrkning hos gravide – fordeler og ulemper. Tidsskr Nor Legeforen 2021; 141. doi: 10.4045/tidsskr.21.0022. [PubMed][CrossRef]
()
Takk for fint debattinnlegg av Prof. Bjerklund Johansen og medarbeidere. I Norge og mange andre land i Europa gjennomføres ikke rektovaginal GBS screening av gravide kvinner. Veileder i fødselshjelp oppdaterte i 2020 avsnittet om «GBS hos gravide og fødende» (1).
I dette avsnittet foreslåes det at asymptomatisk bakteriuri med GBS er en av flere indikasjoner for intrapartum antibiotikabehandling. Ulike strategier av intrapartum antibiotikabehandling ved risiko for GBS infeksjoner hos det nyfødte barnet har vært en stor suksess, og nye data på forekomsten av GBS infeksjoner blant nyfødte i Norge viser at insidensen er lav.
Asymptomatisk bakteriuri med GBS anses å være uttrykk for en kraftigere GBS kolonisering i underlivet til en gravid kvinne, med antagelig noe økt risiko for at det nyfødte barnet blir vertikalt smittet. Hvis screening av gravide for asymptomatisk bakteriuri ikke lenger skal gjennomføres vil man miste denne informasjonen om «kraftig kolonisering» av GBS i svangerskapet.
Jeg er helt enig i at arbeidsgruppen som skal vurdere retningslinjene rundt screening av gravide for asymptomatisk bakteriuri bør ha med obstetriker, nyfødtlege og urolog. Videre er jeg helt enig i at registermuligheter bør benyttes for å vurdere nytten av slik screening, hvis den videreføres. Man kan f.eks tenke seg at informasjon om GBS bakteriuri registreres i Medisinsk fødselsregister sine data på den gravide kvinnen.
Litteratur:
1. Den norske legeforening. Gruppe B streptokokker hos gravide og fødende (GBS). https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-gynekologisk-forening/veiledere/veileder-i-fodselshjelp/gruppe-b-streptokokker-hos-gravide-og-fodende/. Lest 09.08.2021
Vi vil takke Bjerklund Johansen og en bredt sammensatt internasjonal forfattergruppe for viktige innspill angående nytten av screening for asymptomatisk bakteriuri hos gravide. Det er gledelig at denne saken vekker oppmerksomhet langt utenfor landegrensene, og det bekrefter at antibiotikabruk og antibiotikaresistens er et tema som følges med stor interesse (1).
Nasjonal retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten er Helsedirektoratets utgivelse, mens Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP) utøver en sekretariat-funksjon for retningslinjene, som blant annet består i å koordinerer faglige innspill. I forbindelse med tidligere debattinnlegg i den aktuelle saken (2), opplevde vi et behov for å supplere arbeidsgruppen som jobber med anbefalingen rundt asymptomatisk bakteriuri, og den fagmedisinske foreningen for gynekologi og obstetrikk, Norsk gynekologisk forening, ble forespurt og foreslo en representant som har deltatt i arbeidsgruppen siden. Arbeidsgruppen har så levert innspill til redaksjonen, som så har vedtatt revidert versjon. Revidert retningslinje ble lagt ut på offentlig høring 30. juni i år. Her foreslås at det kun skal screenes for asymptomatisk bakteriuri hos gravide med økt risiko for urinveisinfeksjon. Høringen varer frem til 30. september. En oversikt over deltagerne i redaksjonen og i arbeidsgruppene for alle kapitlene i retningslinjen finnes på Helsedirektoratets hjemmeside (3).
Et bedre, forskningsbasert grunnlag for anbefalinger rundt screening og antibiotikabruk i primærhelsetjenesten er sterkt ønskelig (1). Noe av utfordringen er selvsagt ressurstilgangen – midlene som er satt av til retningslinjerevisjon er ikke tilstrekkelig til å kunne finansiere ønsket forskning.
Artikkelen fra Bjerklund Johansen og medarbeidere vil være viktig når alle innspill etter høringsrunden skal oppsummeres i løpet av høsten.
Litteratur:
1. Høye S. Bedre grunnlag for bærekraftig antibiotikabruk. Tidsskr Nor Legeforen 2021 doi: 10.4045/tidsskr.21.0443
2. Backe B, Jacobsen AF, Magnussen EB et al. Rutinemessig urindyrkning hos gravide – slutt med det. Tidsskr Nor Legeforen 2020; 140. doi: 10.4045/tidsskr.20.0838.
3. Helsedirektoratet. Antibiotika i primærhelsetjenesten (HØRINGSUTKAST). 11. Metode og prosess. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-primaerhelsetjenesten-horingsutkast/metode-og-prosess