Ønsker velkommen til faglandsråd 2021

Vilde Baugstø Om forfatteren
Artikkel

Faglandsrådet går i år av stabelen 20. – 21. april. Også i 2021 blir arrangementet holdt digitalt, på grunn av covid-19-pandemien.

DIGITALT MØTE: Sosial ulikhet i helse og kunstig intelligens er noe av det som skal diskuteres under fagandsrådet 2021. Her fra faglandsrådet i fjor, som ble holdt som en hybrid av digitalt og fysisk møte. Foto: Vilde Baugstø.

– Vi savner å kunne møtes fysisk, men jeg er trygg på at vi skal få til gode diskusjoner, også digitalt, sier fagstyrets leder, Cecilie Risøe, som ønsker medlemmene velkommen til møtet.

Det var i 2018 at Legeforeningens fagstyre ble opprettet, for å styrke den fagmedisinske aksen i foreningen og å få et tydeligere skille mellom fag og politikk. Faglandsrådet arrangeres én gang i året og legger føringer for det medisinskfaglige arbeidet i foreningen.

Programmet inneholder en organisatorisk del og en faglig del. Den organisatoriske delen vil blant annet ta for seg valg av nytt fagstyre og leder, samt forslag til arbeidsprogram for de to neste årene og utdeling av Legeforeningens grunnutdanningspris. 

Skal velge ny leder

Faglandsrådet skal velge ny leder, nestleder og styremedlemmer i fagstyret, representanter til landsstyret, samt vararepresentanter til fagstyret og landsstyret. Leger i spesialisering skal utgjøre minst 25 prosent av representantene i faglandsrådet.

Cecilie Risøe har vært leder for fagstyret siden opprettelsen i 2018. Hun takker for tre spennende og innholdsrike år som leder og er klar for å gi stafettpinnen videre.

– Foreningene som utgjør fagaksen, har en lang forhistorie som spesialforeninger i Legeforeningen. Å bygge en fagakse som styrker samarbeid og de fagmedisinske foreningenes organisatoriske profesjonalitet, har vært spennende og ville ikke vært mulig uten den helhjertede støtten vi har hatt fra presidenten og fagavdelingen. Men ting tar tid, og de største gevinstene av omorganiseringen tror jeg vi først vil hente etter flere års arbeid, når samarbeidet har satt seg og er godt kjent, internt og eksternt, sier Cecilie Risøe.

Sosial ulikhet i helse

Den faglige delen av programmet har blant annet en bolk om sosial ulikhet i helse. Forskning viser nemlig at lavere sosioøkonomisk status gir økt risiko for dårligere helse og desto større behov for helsetjenester. Norge er et av de landene i verden hvor det er minst forskjell på fattig og rik, men forskjellene har økt de siste ti årene, også når det gjelder helse.

I helselovgivningen understrekes målsetningen om lik tilgang og like muligheter. 55 prosent av norske leger er enig i at leger bør bidra til å utjevne helseforskjeller ved å ta ekstra hensyn til pasienter med lav sosioøkonomisk status. Til tross for dette viser en oppsummeringsstudie at leger informerer pasienter med høy sosioøkonomisk status bedre, uttrykker mer emosjonell støtte og involverer pasienten mer. Konsultasjoner med pasienter med lavere sosioøkonomisk status preges i større grad av direkte spørsmål, biomedisinsk informasjon, fysiologiske målinger – og mindre av sosialemosjonell samtale eller pasientinvolvering.

Under faglandsrådet vil det bli holdt innledninger om temaet ved Marte Kvittum Tangen, leder av Norsk forening for allmennmedisin, Ingvild Skogen Bauge, leder av Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening, Graham Watt, allmennlege og professor ved University of Glasgow, samt Pål Gulbrandsen, lege og spesialist i samfunnsmedisin. Det åpnes for spørsmål fra salen i etterkant av innledningene.

Kunstig intelligens og åpen post

Også digitale roboter og kunstig intelligens vil bli tatt opp under faglandsrådet i den faglige delen av programmet. Dette har blitt fremstilt som en revolusjon for effektivitet og trygghet i helsetjenesten. Men hvor moden er teknologien? Hva skal til for å bruke den trygt og effektivt? Hvilke ferdigheter må helsepersonell ha for å ivareta pasientsikkerheten når teknologien er i bruk? Det blir innlegg og diskusjon i etterkant som belyser forskjellige sider ved denne teknologien.

De fagmedisinske foreningene har også kommet med innspill til faglige dilemma å diskutere under punktet «åpen post». Følgende saker har blitt bestemt: «Gode overganger for ungdom i helsevesenet» ved Norsk barnelegeforening, «Forskrivning på andres indikasjon» ved Norsk revmatologisk forening, Norsk ortopedisk forening, Norsk nevrologisk forening, Norsk forening for idrettsmedisin og fysisk aktivitet, Norsk forening for fysikalsk medisin og rehabilitering og Norsk forening for allmennmedisin og «Nasjonale retningslinjer som driver for et økt forbruk av radiologiske undersøkelser» ved Norsk Radiologisk forening.

Anbefalte artikler