Les i dette nummeret

Les mer om
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel
    Blødning etter tonsilleoperasjon

    Blødning etter tonsilleoperasjon

    Forekomsten av blødning etter tonsilleoperasjon er lav, og få pasienter må legges inn eller reopereres. Dette viser en retrospektiv gjennomgang av rundt 1 400 tonsilleoperasjoner ved Ålesund sjukehus. Pasienter med tidlig blødning hadde økt risiko for senblødning. Andre studier har vist at risikoen for alvorlig blødning er knyttet til operasjonsmetode og operasjonsteknikk.

    Tonsilleregisteret ble etablert i 2017 som et nasjonalt kvalitetsregister og skal bl.a. bidra til at sykehus og operatører får direkte tilbakemelding om komplikasjoner. Flere kvalitetsforbedringsprosjekter er gjennomført.

    Leder: Blødning etter tonsilleoperasjon
    Originalartikkel: Seinblødning etter tonsilleoperasjon

    Avhengighet og synstap av smarttelefon

    Avhengighet og synstap av smarttelefon

    Smarttelefonen og sigaretten fyller samme behov i de samme situasjonene; begge tilbyr flukt og belønning gjennom trøst, tilhørighet og trygghet. Begge har potensial for avhengighet. Epidemiologen Richard Doll reddet millioner av menneskeliv med sin forskning om sammenhengen mellom røyking og lungekreft. Hva kan han lære oss om avhengighet av smarttelefon?

    Gjentatte episoder med ensidig synstap hos en ung kvinne skyldtes skjermlesing av smarttelefon med ett øye og det andre øyet lukket mot soveputen i sengen.

    Essay: Hva Richard Doll kan lære oss om smarttelefoner
    Kort kasuistikk: Transitorisk smarttelefonblindhet

    Fellestun med dårlig hygiene

    Fellestun med dårlig hygiene

    På 1800-tallet bodde mange nordmenn i tette fellestun av opptil 50–60 bygninger med folk og fe om hverandre, særlig på Vestlandet. Mange distriktsleger klaget over dårlige hygieniske forhold med økt risiko for smittsomme sykdommer. Dette viser en gjennomgang av medisinalmeldinger fra de statlige oppnevnte distriktslegene, som mente at fellestun var en lite tjenlig boform. De fleste fellestunene ble splittet opp fra slutten av 1850-årene. Gårdene ble mer spredt. Men begrunnelsen var først og fremst de agronomiske fordelene ved ny organisering og ikke dårlig hygiene og smittefare.

    Medisinsk historie: Smittefare og hygieniske tilhøve i dei norske fellestuna

    PDF
    Skriv ut
    Kommenter artikkel
    Relaterte artikler

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media