Legeforeningens særavtale for legevakt opp for Rikslønnsnemnda

Aktuelt i foreningen
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Høstens streik i kommunene om særavtalen ble avsluttet av regjeringen ved tvungen lønnsnemnd. Saken prosederes for nemnda 10. og 11. mars.

    SÅRBAR TJENESTE: – Kun 35 streikende leger førte til at staten grep inn, påpeker president i Legeforeningen, Marit Hermansen…
    SÅRBAR TJENESTE: – Kun 35 streikende leger førte til at staten grep inn, påpeker president i Legeforeningen, Marit Hermansen. FOTO: Legeforeningen

    Særavtalen (SFS 2305) regulerer legevakt, samfunnsmedisinsk arbeid og arbeidsforholdene for leger i spesialisering 1 (LIS1) i kommunen. Legeforeningen har over tid jobbet målrettet for at arbeidsbelastningen for leger i primærhelsetjenesten reduseres.

    KS og Legeforeningen ble som kjent ikke enige om nødvendige endringer i særavtalen i fjor høst, selv om prosessen hadde vært gjennom forhandlinger og riksmeklerens kontor. Fra mandag 26. oktober gikk dermed 23 leger ut i streik i fem norske byer. Etter varselet om opptrapping av streiken med 12 nye leger fra 1. november, avsluttet regjeringen streiken med tvungen lønnsnemd.

    – Streiken viste hvor sårbar legetjenesten i våre distriktskommuner er, når kun 35 streikende leger førte til at staten grep inn, sier president i Legeforeningen, Marit Hermansen.

    Gjennomsnittlig arbeidstid for fastleger er 55,6 timer i uka. For fastleger som går legevakt i distrikt er arbeidsbelastningen enda høyere.

    – Mange jobber mer enn 100 timer legevakt i uka, i tillegg til full jobb som fastlege. Den ubegrensede plikten til å delta i legevaktarbeidet kan ikke fortsette. Våre medlemmer må få en levelig arbeidshverdag, sier Hermansen.

    Legeforeningens krav i forhandlingene ville fortsatt inneholdt unntak fra arbeidsmiljøloven, men gitt legen rett til å si nei til mer enn sju timers legevakt i uken, tilsvarende 28 timer i beredskapsvakt.

    Uforsvarlige unntak

    Uforsvarlige unntak

    I lys av legenes store arbeidsbelastning, blir det særlig viktig for Legeforeningen å nå fram med kravet om å begrense de vide unntakene fra arbeidsmiljøloven.

    – Legeforeningen mener at rikslønnsnemda ikke kan videreføre dagens unntak fra arbeidsmiljøloven mot vår vilje. Det er kun Legeforeningen som fagforening som har mulighet til å gjøre det. Med den arbeidsbelastningen vi ser i de små kommunene i dag, vurderes unntakene som uforsvarlige, sier Hermansen.

    Etter at saken er ført, vil nemnda avgi sin kjennelse. Kjennelsen vil avgjøre hva som skal virke som tariffavtale den kommende perioden. Du kan følge saken på legeforeningen.no.

    Rikslønnsnemnda

    • Rikslønnsnemnda behandler tvister om hva som skal bli innholdet i en ny eller endret tariffavtale. En kjennelse fra Rikslønnsnemnda har samme virkning som en tariffavtale.

    • Rikslønnsnemnda er en fast voldgiftsnemnd som oppnevnes av regjeringen med hjemmel i lønnsnemndloven.

    • Nemnda er sammensatt av nøytrale medlemmer og representanter fra partene i arbeidslivet og oppnevnes for tre år av gangen.

    • Arbeids- og sosialdepartementet har sekretariatet for Rikslønnsnemnda.

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media