Bjørn Lind

Harald Breivik, Sven Erik Gisvold, Hilde Norum Om forfatterne
Artikkel

En bauta i norsk anestesiologi, professor Bjørn Lind, døde 27.8.2020, rett før sin 100-årsdag. Han var en kliniker- og forskerpioner i alle fire søyler av anestesiologifaget: prehospitalmedisin, bedøvelse på operasjonsstuene, intensivmedisin og smertebehandling. Bjørn begynte alt i 1950 på Ullevåls anestesiavdeling og i 1952 og -54 var han eneste anestesilege ved det norske feltsykehuset i Korea, like bak kampsonen. Etter utdanningsstillinger på Haukeland sykehus og Rikshospitalet ble han første og eneste anestesiolog på Rogaland fylkessykehus og Stavanger kommunale sykehus i 1956. 1962–87 var han avdelingsoverlege på Sentralsykehuset i Akershus. Han var professor fra 1977.

Bjørn blir husket også for sitt samarbeid med Åsmund Lærdal i utviklingen av Resusci Anne-dukken i 1959. Han dokumenterte at også skolebarn kunne lære munn-til-munn-åndedrett med Anne-dukken, og at legfolk virkelig bruker munn-til-munn-metoden til å redde nærdruknede. Dette ble publisert i Acta Anaesthesiologica Scandinavica i 1961 og i JAMA i 1963 og åpnet verdens øyne for metoden. Alt dette gjorde at Laerdal Foundation etablerte Bjørn Lind-stipendet, som har finansiert mange doktorgrader.

Bjørn var gjesteprofessor i Pittsburgh i 1970–71 og etablerte en bro dit for yngre norske anestesiologer, ti i alt, som fikk viktig kliniker- og forskererfaring. Bjørn var en god mentor for leger i spesialisering på Sentralsykehuset i Akershus. Hans solide fagkunnskaper og brede kliniske erfaring kombinert med en saklig og vennlig akademisk stil sikret ham stor respekt blant alle kolleger.

Inntil han var 98 år foreleste Bjørn årlig entusiastisk på kurs for unge anestesileger, blant annet om medisinske fremskritt som han selv var del av fra 1950-årene. Han minnet oss om at fremskritt vi i dag tar for gitt, møtte stor motstand den gang.

Som pensjonist spilte han cello hver formiddag, og han var stolt av sin vinterhage med vinstokker og plantekuvøse med roser tryllet frem fra stiklinger. Han hadde et omfattende nettverk av kolleger og venner, blant dem musikere og hageentusiaster og andre han så lett kom i kontakt med. Han holdt ofte hyggelige festmiddager i sitt hjem, sist bare tre uker før han døde. I den som vanlig elegante talen han holdt da, takket han varmt Liv, kjæresten de siste 20 årene.

For sine mange faglige meritter mottok Bjørn Lind en rekke priser, og han ble utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Vi takker for at vi fikk samarbeide med Bjørn Lind og lyser fred over hans minne.

Anbefalte artikler