Kritisk til e-helseloven

Tor Martin Nilsen Om forfatteren
Artikkel

Legeforeningen mener e-helseloven vil hemme, og ikke fremme, utviklingen av gode nasjonale e-helseløsninger. Loven bør derfor sendes i retur til regjeringen.

MÅ UNNGÅ: – Vi må unngå å lovregulere en styringsmodell som helsesektoren over mange år har erfart ikke fungerer, sa president Marit Hermansen under høringen om e-helseloven. Foto: Skjermdump, Stortingets Nett-TV.

President Marit Hermansen, IT-utvalgets leder Kjartan Olafsson og advokat Aadel Heilemann representerte Legeforeningen i Helse- og omsorgskomiteens digitale høring om lov om e-helse torsdag 8. oktober.

Norsk helsetjeneste er en kompleks organisasjon med ulike behov for digitale løsninger. Legeforeningen mener lovforslaget vil flytte for mye makt til sentral statsforvaltning, noe som vil hindre innovasjon ute i tjenestene og forsinke digitaliseringen.

– Vi støtter målet til e-helseloven: Moderne og brukervennlige e-helseløsninger som bidrar til sikker og effektiv helsehjelp. Det er selvsagt nødvendig med felles krav til nasjonale felleskomponenter og regulering av tekniske standarder, sa Marit Hermansen før hun fortsatte:

– Vi mener likevel at lovforslaget må sendes i retur til departementet. Det er særlig fordi vi må unngå å lovregulere en styringsmodell som helsesektoren over mange år har erfart at ikke fungerer. Modellen er byråkratiserende og mangler gjennomføringskraft.

Løser ikke hovedårsaken

Legeforeningen ønsker styring som fremmer rask og smidig utvikling av løsninger drevet av pasientenes og helsetjenestens behov.

– For oss betyr god styring å sette krav til bruk av anerkjente og åpne tekniske standarder og nasjonale felles journalkomponenter, som pasientens legemiddelliste. God styring betyr også finansiering som fremmer innovasjon og at aktører tør å ta i bruk løsninger. På den måten kan vi oppnå ekte digitale økosystemer – samtidig som myndighetene er trygge på at alt skjer innenfor en ramme av standarder og nasjonale prioriteringer, sa Kjartan Olafsson.

Legeforeningen mener at lovforslaget ikke løser hovedårsaken til hvorfor IKT er vanskelig i helsetjenesten.

– Vi trenger en kursendring. Ressurser må flyttes fra statlig styring til tjenestedrevet innovasjon. Finansiering må innrettes slik at både kommuner, de regionale helseforetakene og små helsevirksomheter opplever reelle og raske gevinster. En uavklart, tvungen samfinansiering av nasjonale felleskomponenter for samhandling, vil ikke føre oss raskere til målet, avsluttet Olafsson.

Anbefalte artikler