Erfaringer fra sykehus
Erfaringskonferansens første del handlet om beredskap i sykehusene, og hva man kan lære derfra. Jasna Ribic, lege i spesialisering ved akuttmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus og Oona Dunlop, leder for krisestaben i medisinsk klinikk ved samme sykehus, ga en situasjonsrapport fra sykehuset. De beskrev blant annet usikkerheten og kaoset som rådet de første dagene under pandemien.
– Vi fikk alt for mye informasjon. Sykehuset burde læres opp til bedre å håndtere kriseinformasjon. Vi kommer til å ha mye usikkerhet også i tiden fremover, sa Dunlop.
Hun understreket:
– Helsepersonell må akseptere en viss risiko, men det må knyttes til gevinsten.
Hans Flaatten, professor ved Universitetet i Bergen, holdt innlegg om hvordan norske myndigheter reagerte under svineinfluensaen, og de utredningene som er kommet i etterkant av den.
– Den gang manglet vi også mye, og ingen hadde oversikt over ressursene. Det manglet ikke på utredninger i etterkant. I de første årene etter svineinfluensaen er beredskap nevnt flere ganger i utredningene, men etter hvert faller det ut. De siste ti årene har antallet intensivplasser stått på stedet hvil, påpekte Flaatten.
Han fikk spørsmål om områder der vi kunne vært bedre forberedt, og svarte blant annet at Norge måtte bli mer selvberget med smittevern- og beredskapsutstyr i fremtiden.
– Det er ikke noe grunn til at vi ikke kan produsere smitteutstyr i Norden. Ved Haukeland kunne vi ha tøyfrakker som kunne vaskes, fordi vi har vaskeri på sykehuset. Men de fleste sykehus i dag har ikke vaskeri, sa han.