Dominique A. Caugant, Jørgen Lassen, Per Sandven, Ingeborg S. Aaberge Om forfatterne
Artikkel

Vår kjære kollega og venn, Arne Høiby, døde 19. mars etter kort tids sykdom. Han ble 74 år gammel.

Arne ble utdannet cand.med. ved Universitet i Oslo i 1970 og ble spesialist i medisinsk mikrobiologi i 1980. Etter turnustjeneste på Ringerike sykehus og i Sauda distrikt ble han ansatt ved Avdeling for bakteriologi ved Statens institutt for folkehelse i 1972 og ble her resten av sitt yrkesaktive liv. Med usedvanlig bredde i kunnskap og interesser ble Arne en sentral aktør ikke bare ved instituttet, men også i den nasjonale faglige mikrobiologiske utviklingen. I brorparten av alle sine år ved Folkehelseinstituttet var han også med på å lede den løpende mikrobiologiske tjenesten ved Radiumhospitalet.

I 1980-årene opplevde Norge en meningokokkepidemi det skulle koste enorm innsats å bekjempe. Arne var helt sentral i arbeidet med utviklingen av en vaksine. Hans arbeid var særlig rettet mot karakterisering av meningokokkbakterien og immunrespons hos pasienter. Senere bidro han med studier av en rekke ulike patogene bakterier, som streptokokker, pneumokokker, Legionella, miltbrannbakterien, for å nevne noen. Arne ble tidlig opptatt av faren med en stadig økende antibiotikaresistens og arbeidet mye for å forhindre denne skremmende utviklingen.

Arne var en entusiastisk og engasjert deltaker i en rekke forskningsprosjekter og har bidratt i ca. 200 vitenskapelige publikasjoner. Han har vært veileder for både masterstudenter og doktorgradskandidater. Studentene satte stor pris på hans kunnskaper og evne til å forklare, hans evner til å trekke til tider ganske uventede linjer og hans kritiske sans. Han har vært et forbilde og en inspirasjonskilde for mange kolleger både i Norge og i utlandet.

Arnes interesser gjaldt ikke bare i fag og fagutvikling, de favnet vidt og bredt fra historie, språk og musikk til sport (spesielt svømming) og vin. Kunnskap om alt dette delte han gjerne med oss alle. Som kollega og venn har Arne betydd svært mye for oss. Han var alltid til stede, alltid villig til å høre på oss og alltid villig til å hjelpe. Vi er mange som stadig vekk fikk anledning til å trekke betydelige veksler på hans brede, medisinske kompetanse.

Vi har vært heldige som fikk anledning til å bli kjent med ham. Arne vil bli dypt savnet.

Våre tanker går til Anna og resten av familien.

På vegne av kolleger ved Folkehelseinstituttet

Anbefalte artikler