Les mer om

Les mer om
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel
    Derfor velger leger bort allmennmedisin

    Derfor velger leger bort allmennmedisin

    Leger søker seg vekk fra allmennmedisin, og rekrutteringen av unge leger er svak. Årsakene er mange. Flere administrative oppgaver, lite faglig miljø og høy arbeidsbelastning anføres av flere deltakere i et representativt panel av leger som hadde vurdert allmennmedisin og likevel ikke valgt det, og av leger som hadde sluttet i allmennmedisin. Legers jobbtilfredshet ser ut til å ha sunket. Ferske leger ser ut til å legge større vekt på økonomisk sikkerhet og en bedre balanse mellom jobb og familieliv. Flere faste stillinger, mer strukturert veiledning, flere faglige nettverk og kortere arbeidstid etterlyses.

    Leder: Grunnmuren på styrkes
    Originalartikkel: Hvorfor velger eger seg bort fra allmennmedisin?
    Reportasje: Jobben som velges bort

    Før og etter vaksinering

    Før og etter vaksinering

    Legesøkningen for gastroenteritt og ørebetennelse hos barn gikk ned etter innføring av rotavirus- og pneumokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Etter flere år med stabile tall for gastroenteritt gikk tallene brått ned i 2016; for ørebetennelse kom nedgangen noe langsommere. Dette viser en kartlegging av alle konsultasjoner hos norske legevaktsleger i perioden 2006–18. Endringene kan skyldes vaksinering, men budskapet om mindre bruk av antibiotika ved ørebetennelse kan også ha spilt inn. Randomiserte studier viser god effekt av rotavirusvaksine på forekomsten av alvorlig gastroenteritt, men liten eller ingen effekt av pneumokokkvaksine på ørebetennelse.

    Leder: Før og etter vaksinering
    Kort rapport: Barn på legevakt med gastroenteritt før og etter innføring av rotavirusvaksinen
    Kort rapport: Barn på legevakt med ørebetennelse etter innføring av pneumokokkvaksinen

    Kriterier for tvangsinnleggelser – fra 1848 til i dag

    Kriterier for tvangsinnleggelser – fra 1848 til i dag

    Bruk av tvang i behandling av pasienter med psykisk sykdom er omdiskutert. Etter at den første loven om psykisk helsevern kom i 1848, har lovbestemmelsene om tvangsinnleggelser endret seg lite. Likevel har holdningene til tvang endret seg. Dette viser en analyse av tre sentrale lover fra 1848, 1961 og 1999 og deres forarbeider. I 2017 kom krav om manglende samtykkekompetanse. Et nytt lovforslag vil innebære at all lovgivning om tvang samles i én lov. En slik lov kan gjøre det vanskeligere å samarbeide med pasienter i innfløkte situasjoner. Det motsatte av omsorg er ikke tvang, men å neglisjere.

    Medisinsk historie: Kriterier for tvangsinnleggelse – endringer fra 1848 til i dag

    PDF
    Skriv ut
    Relaterte artikler

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media