Presenterte ny nasjonal helse- og sykehusplan

Tor Martin Nilsen Om forfatteren
Artikkel

Statssekretær Anne Grethe Erlandsen la frem hovedmålene for den nasjonale helse- og sykehusplanen for 2020–2023, da hun talte under Legeforeningens lokalforeningsseminar.

VERKTØY: – Ny Nasjonal helse- og sykehusplan skal være et verktøy for å få til nødvendige omstillinger for å kunne møte fremtidens utfordringer, sa statssekretær Anne Grethe Erlandsen. Foto: Tor Martin Nilsen.

– Hovedtemaene i den nye stortingsmeldingen er psykisk helsevern, samhandling, prehospitale tjenester, teknologi og kompetanse, sa Anne Grethe Erlandsen (H), statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet.

Den nye helse- og sykehusplanen er den andre i historien, og er det overordnede plandokumentet for spesialisthelsetjenesten de neste fire årene.

– Vi blir eldre og eldre – og det er fint, men det betyr også at behovet for helsetjenester kommer til å øke i fremtiden. Befolkningsvekst og økt levealder gjør at flere vil trenge hjelp. I tillegg vil det bli demografiske endringer i kommune-Norge de neste ti-årene, noe som gjør at vi må se på hvordan helse- og omsorgstjenesten kan møte disse utfordringene, sa hun.

Verktøy for omstilling

Innholdet i ny nasjonal helse- og sykehusplan vil bety mye for både pasienter og pårørende. Planen vil også ha stor innvirkning på spesialisthelsetjenesten, den kommunale helse- og omsorgstjenesten og underliggende etater i årene som kommer.

– Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 viser retningen for den videre utviklingen av sykehusene. Den skal være et verktøy for å få til nødvendige omstillinger for å kunne møte fremtidens utfordringer. Dette krever bedre samhandling, både internt på sykehusene og mellom sykehusene og kommunene, forklarte Erlandsen.

Helse- og omsorgsdepartementet har i arbeidet med den nye meldingen lagt stor vekt på dialog med landets helseforetak, kommuner, brukerorganisasjoner, fagforeninger, og profesjonsorganisasjoner. Legeforeningen har hatt en rekke møter med Helse- og omsorgsdepartementet i løpet av 2018 og 2019.

– Dialogen har gitt oss mange innspill og eksempler på godt og innovativt arbeid i helsetjenesten, sa statssekretæren.

Behov for kompetanse

Erlandsen trakk frem at kompetanse er et av de viktigste virkemidlene man har for å møte pasientene og for å møte utfordringene i helse- og omsorgstjenesten.

– Vi klarer ikke bemanne oss ut av utfordringene – det er en særlig mangel på sykepleiere og helsefagarbeidere. De må få høyere kompetanse. Sykehusene må tenke på hva slags kompetanse en trenger i framtiden, særlig for sykepleierne. Vi må bli mer treffsikre med tiltakene våre. For kompetanse er viktig. Og, jeg gir meg aldri på dette:

– God kvalitet skal lønne seg – alltid, avsluttet Anne Grethe Erlandsen.

Presenterte Legeforeningens syn

Etter Anne Grethe Erlandsen fulgte Kristin Kornelia Utne, leder i Yngre legers forening og medlem av Legeforeningens sentralstyre. Hun ga forsamlingen Legeforeningens syn på den nye helse- og sykehusplanen.

– Legeforeningen er glad for at en ny nasjonal helse- og sykehusplan er på plass. Vi liker å si at Legeforeningen var en pådriver for at det i det hele tatt kom en nasjonal helse- og sykehusplan i første omgang. Vi ønsker at det skal være en klar og tydelig debatt om utviklingen og retningen til norsk helsetjeneste. Gode planer er et viktig verktøy, og Legeforeningen vil alltid delta i dette, innledet Utne. Hun fortsatte:

– Legeforeningen mener at det er behov for bedre tilrettelegging i sykehusene for legearbeid. Vi trenger mer brukervennlige IKT-løsninger, og vi trenger en bedre balansert sammensetning av yrkesgrupper i sykehusene. Og ikke minst trenger vi større og bedre sykehusbygg.

IKT er en tidstyv

Utne trakk frem at IKT-løsningene ikke må handle om digitalisering i seg selv – poenget må være bedre pasientmøter.

– Brukervennligheten for leger som skal bruke IKT-systemene må bli bedre. Da trenger vi mer lokal tilpasning og det må være mulig med fortløpende forbedring nedenfra. På IKT-siden investeres det penger for tiden, men spørsmålet er om pengene brukes riktig, sa hun.

En spareplan

Statsbudsjettet viser at den nye nasjonale helse- og sykehusplanen i realiteten er en spareplan, mente Utne.

– Det er i dag en uro blant legene. Legeforeningen ser behovet for en satsingsplan. Mange opplever å ikke få gjort det de egentlig skal, og vi henger etter med mye gammelt utstyr som bør fornyes. Alt i alt mener Legeforeningen at det må investeres riktig i IKT, bygg og kompetanse, avsluttet Kristin Kornelia Utne.

Anbefalte artikler