Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse uten økonomiske forpliktelser

Tor Martin Nilsen Om forfatteren
Artikkel

Regjeringen har lagt frem en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Legeforeningen støtter initiativet, men setter spørsmålstegn ved om forslaget overhodet kan kalles en opptrappingsplan.

PÅ HØRING: Fra venstre: Marit Hermansen, president i Legeforeningen, Janne Hassfjord, styremedlem i Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening, Øystein Ohr, leder i Norsk medisinstudentforening, Sjur Johansen, nestleder i Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening og Ragnar Nesvåg, psykiater og spesialrådgiver i Legeforeningen. Foto: Legeforeningen.

I etterkant av statsbudsjettet holdt Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget høring om opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse. Fra Legeforeningen deltok president Marit Hermansen og nestleder i Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening, Sjur Johansen.

Legeforeningen støtter regjeringens initiativ for å lage en samlet opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. God psykisk helse skapes utenfor helsetjenesten, og tiltak må derfor treffe de arenaer der barn og unge befinner seg.

– I Legeforeningen er vi opptatt av at alle gode krefter skal bidra til å hjelpe barn og unge som har det vanskelig. Slik kan vi forebygge og komme tidlig til med å behandle psykiske lidelser eller ruslidelser. Intensjonen med planen er god, og vi støtter flere av punktene, men dette er ikke en opptrappingsplan. Det er ikke lagt inn noen økonomiske forpliktelser, slik Stortinget i sin tid ba om. Da er det vanskelig å få til en opptrapping, sa Hermansen til komiteen.

BUP-leger naturlige samarbeidspartnere

Legeforeningen peker på at hovedmålet for opptrappingsplanen må være å forhindre at unge mennesker faller ut av samfunnets arenaer grunnet psykisk sykdom. I BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) er det årlig 55 000 barn og unge i behandling. Disse barna og deres behov i spesialisthelsetjenesten blir knapt nevnt i planen. For sen innkobling av barne- og ungdomspsykiater kan gi forsinket og i verste fall feil diagnose, noe som gir lite effektiv behandling.

– Jeg jobber i Sykehuset Innlandet. Der er det ofte mangel på fast ansatte barne- og ungdomspsykiatere, og slik er det mange steder i landet. Dette gir dårlig kvalitet og dårlig kontinuitet, og er lite fornuftig ressursbruk. BUP-leger bør være naturlige samarbeidspartnere for førstelinjen, og en opptrappingsplan bør ha som mål å knytte tjenestene tettere sammen, sa Sjur Johansen før han la til:

– Vi er også bekymret for den manglende oppfølgingen av unge med rusproblemer. Her er det for dårlig kompetanse i BUP, og tverrfaglig spesialisert rusbehandling har i liten grad tilbud til unge. Rusavhengige har høy dødelighet, og derfor er det viktig å komme tidlig til.

Anbefalte artikler